Artikler av Åse Birkhaug

Fuglehunden nr 5 -2002-07-22

Spør Fysioterapeuten?

Osteochondrose (OCD)

Innledning:

Sykdom i skjelettet?

Osteochondrose er et skjelett problem som karakteriseres av unormal differensiering av vekstbrusk leddbrusk (a) og epifyseplate eller vekstplate (b).

Figur A viser en skjematisk tegning av en rørknokkel, hos hund som er i vekst.

Tilstanden viser forandringer i både knokken og bruskvev men det er brusklesjonen (skaden) som er den primære vevsforstyrrelsen.

Osteochondrose (OCD)(osteo=bein, chondro=brusk) er definert som en svikt i den enchondrale forbening, en svikt i den normale omdannelesesprosessen fra brusk til beinvev som foregår i knoklene under vekst. Enchondral forbening opptrer ved epifyseplatene(vekstplatene) i enden av de lange rørknoklene, men også i leddbrusken.Ved en forstyrrelse vil det bli nedsatt vekst i et lokalt område, og brusken vil forbli brusk lenger enn normalt.

Den blir fortykket og det kan opptre sprekkdannelser.Når disse forandringene opptrer under leddbrusken kan sprekkdannelsen nå bruskens overflate og hele bruskflak kan løsne.(Figur B)

Det blir kontakt mellom beinvevet under brusken (hvor det finnes frie nerveender), og leddbrusken.

Dette fører ofte til smerte og halthet.

Osteochondrose er den aksepterte veterinærmedisinske termen som brukes og som omtaler og regnes dekkende for tilstander der unormal utvikling har oppstått som skyldes en feil i endochondral ossifikasjon.

Det benyttes også ulike termer som osteochondrosis, osteochondrosis dissecans og osteochondritis dissecans .

Osteochondritis dissecans impliserer at der foreligger et løst brusklegeme i leddet med påfølgende sekundærutviklet inflammasjon(betennelse)

Osteochondrosis dissecans betyr oversatt diffuse bruskendringer-skade av brusk samt løst legeme i leddet.

Der er referert ulike ledd hos hund hvor Osteochondrose er registrert, eksempler kan være:

Skulder, caudale humerus hode.

Albu, mediale kondyl humerus, mediale coracoide process ulna, anconeal prosess.

Carpus, Distale metaphyse Ulna

Fot, Palmare sesamoide bein

Hofte, acetabulum(hofteskålen)

Kne, lateral kondyl, medial kondyl

Ankel , talus,medial og laterale kant samt mediale malleol tibia.

Der er og påvist forandringer i rygg og nakkevirvler.

De mellomstore og store hunderasene er mest berørt, men tilstanden er også unntaksvis sett på mindre hunderaser uten at eier har registrert symptomer( obduksjonsmateriale).

Sykdomsutvikling:

Et skjelett i vekst avhenger av en ”timet” utviklingsprocess der vedrørende normalutvikling av leddbrusk og av epifyseplatene. Se figur A.

Bruskveksten er en prosess av degenerering, calcifisering ,vaskularisering og ossøs plasstaging.

I osteochondrose fører den forstyrrede endochondrale ossifikasjon til områder med økt brusktykkelse enten på artiklært sted i leddet eller på epifyselinjene.

På de artikulære områder (leddet) vil dårlig ernæring av den fortykkede brusk føre til spekkdannelser, fissurer, hvor noen av disse vil utvikle seg til separasjon eller lage løse bruskbiter i leddet som kan være delvise eller fullstandige.

Inflammasjon i leddet (betennelse) med nye sekundære slitasjeendringer i leddet grunnet dette vil kunne være en følgetilstand som også vil kunne gi opphav til halthet hos hunden.

Den smertefulle leddtilstanden med betennelsesaktivering vil kunne variere vedrørende alvorlighetsgrad og varighet hos ulike hunder.

Albu og ankelledd hos hund er referert i litteraturen til å være de mest sannsynlige ledd til å utvikle tydelig slitasjeendringer referert som over.

Årsakssammenheng.

Årsaken til osteochondrose har vært undersøkt og sett på av flere forskere og der ser ut til å være enighet om at lidelsen har en multifaktoriell basis hvor ulike årsaker sammen muligens er med å utvikle tilstanden.

Tidligere forskning tyder på at overforing med påfølgende hurtig vekst og vektøkning er viktige faktorer.(Hedhammer et al 1974).

Hormonell innvirkning kan være årsaken til at der er rapportert flere hannhunder med rask vekst.( Olsson, 1981)

Senere studier,forskning har vist en arvelig faktor som har betydning for utvikling av osteochondrose. (Guthrie og Pidduck,1990, Grondalen og Lingaas 1991, Studdert og al 1991.)

Det ser ut til at kombinasjonen av kosthold, hormonell påvirkning og arvelige faktorer alle har en innvirkning på rask vekst og unormal endochondral ossifikasjon.

Skadested i hvert enkelt ledd avhenger av hvor vektbæring inntreffer i leddet og foreslår at mikrotraumer i leddbrusk er av betydning for videreutvikling av tilstanden.

I henhold til de fleste undersøkelser som er gjort ser en at hannhunder får symptomer på O.C.D( osteochondrose ) dobbelt så ofte som tisper.

Diagnose og diagnostikk:

Diagnosen osteochondrose er basert på signalementet, klinisk sykehistorie, klinikk funn og røntgen funn.

Halthetsgrad vil avhenge av hvilket ledd eller hvilke ledd som er involvert og om tilstanden er uni – eller bilateral.(uni=en side, bi= begge sider) .

Det er mulig at både forbein og bakbein kan ha utviklet osteochondrose eller også to ulike ledd i samme ekstremitet.

Bilateral halthet kan være vanskeligere å diagnostisere enn unilateral halthet.

Vanligvis finner man smerte i leddet(ene) som er affisert når en beveger leddet passivt i en klinisk undersøkelsessituasjon.

En ser også halthet i funksjon, dvs når hunden går, traver eller galopperer dersom en gjør aktivitetsmønstring av hunden i forhold til en klinisk undersøkelsessituasjon.

Tegning 1 under viser eksempelvis osteochondrose i skulder, OCD.

Osteochondrose diagnosen her stilles ved å kombinere kliniske og radiologiske funn.

Rtg.funn er her sett på den caudale(hodedel) av humerushodet der det står markert O.C.D skadested.

Tegning 2. osteochondrose i albu

Normal albu hos hund.

Skadet albu hos hund. Løst legeme.

Tegning 3
Degenerative(slitasje) leddlidelse albuledd.

Tegning 4 Osteochondrose i albu

Skjematiske tegninger viser at der er ulike tilstander som det kan være viktig å differensiere mellom i klinikken for å få et riktigst mulig bilde av sykdommen og vedrørende korrekt diagnosestilling.

I tillegg til vanlig røntgen undersøkelse kan både CT- Computertomografi og arthroskopi være nyttige undersøkelsesmetoder for å gi hunden en fullgod utredning.

Jeg går ikke ytterligere inn på de ulike leddene vedrørende tilstand og symptomer i forhold til listen innledningsvis i artikkelen.

De 3 skjematiske tegninger er ment som illustrasjoner i forhold til å beskrive diagnosen O.C.D. hos hund.

Dersom noen av leserne ønsker kilder til vitenskapelige artikler innen veterinærmedisin som belyser denne diagnosen og tilstanden ytterligere, kan jeg kontaktes pr mail, pr tlf event pr efax.

I neste utgave av Fuglehunden vil jeg som en oppfølger til denne artyikkelen prøve å belyse ulike terapiformer som benyttes og som kan benyttes når hundeeier har fått stillt diagnosen osteochondrose O.C.D på sin jakthund.

Efax: +47 85022317

Copyright © 2000 [Åse Birkhaug]. Med enerett.
Siste endring på siden: October 11, 2002