|
Hamsteren er et lite, men fascinerende dyr. Ved første øyekast virker
det kanskje ikke som om det er noe spesielt ved dem, men de er faktisk
både sjarmerende og spennende. Under følger en liten oversikt over noe
av det anatomiske som er spesielt for hamsteren.
Duftkjertlene
De mørke flekkene på hver hofte er duftkjertler. Disse er mest
tydelige på hannene. Hamsteren merker territoriet sitt med duft fra
disse. I vill tilstand bruker den mye tid på dette. Hamsterens luktesans
er svært viktig, også når hamsteren skal finne seg en make i
paringstiden.
Dvale
Hamsteren er det eneste pattedyr blant kjæledyrene som kan finne på
å gå i dvale om vinteren, dersom den merker at det blir kaldere samtidig
som det blir mindre lys. Evnen er arvelig, og via avlsarbeid har man
prøvd å fjerne denne egenskapen. Hamsteren har som regel for lite
kroppsfett å tære på. På grunn av dette kan plutselig vekking være uheldig og
farlig.
Føtter og klør
Hamsteren sitter på bakbena og holder maten med forbena når den
spiser. Forbena brukes også til å fylle eller tømme kinnposene. De
kraftige, muskuløse forbeina til gullhamsteren har fire tær og en krum
"tommel". Dette gjør at de kan grav, klatre og turne. De
svakere bakbena med fem godt utviklede tær skyver den utgravde jorda
bakover, og brukes som støtte når hamsteren klatrer.
Klørne blir lett for lange i fangenskap og må klippes regelmessig. Som
hos de fleste kjæledyr, klippes neglen rett over. Det er viktig å passe
på å ikke klippe for langt inn, da dette vil gjøre svært vondt for
hamsteren. Er du i tvil om hvor mye du kan ta, bør du få dyrlegen til å
vise deg det.
Kinnposene
Kinnposene er en merkverdig tilpasning til ørkenlivet. Alle gnagere
er i stand til å dele opp munnhulen i to adskilte deler ved å trekke inn
en fold fra kinnene mellom fortennene og kinntennene. Hos hamsteren har
dette blitt en permanent kinnpose som er svært viktig for den. Hamsteren
kan samle inn mat over et større område og transportere det til hulen
sin. Kinnposen er helt adskilt fra munnhulen og har en åpning som lett
kan skades av skarpe strå o.l.
Magen
En annen særegenhet, som også andre gnagere har, er en mage med to
kamre. I formagen, som er størst, blir maten fordøyd mens den blir
fullstendig nedbrutt i hoved- eller kjertelmagen.
Pels
Mange lurer på hva et ørkendyr skal med så tett pels. Forklaringen
er at pelsen isolerer like godt mot varme som mot kulde. Ørkendyr trenger
beskyttelse mot de svingende temperaturene. Om natten kan det nemlig bli
svært kalt i ørkenen.
Tennene
De lange fortannparene, to oppe og to nede, vokser hele livet.
Hamsteren må derfor gnage for å slite dem ned. Den bør derfor få en
del hard mat å tygge på. Hamstere i fangenskap må av og til få klippet
tennene sine fordi de ikke sliter dem ned nok. Dette er viktig å følge
med på, da for lange tenner vil føre til sultedøden.
Sansene
Synet
Hamsteren har relativt store øyne som står litt ut, slik som hos de
fleste nattaktive dyr. Den er langsynt, og ser ikke spesielt skarpt. Fordi
øynene sitter på siden av hodet, har hamsteren ett bredt synsfelt slik at
fiender kan oppdages tidlig.
Hørselen
Hørselen er god. Det er meget sannsynlig at de også kan høre
høyfrekvente lyder i ultralydområdet. Det er nemlig påvist at små
hamstere i reiret utstøter slike lyder når de ikke har det bra.
Hørselen er også svært differensiert. Alle hamstere lærer fort å
skille stemmen til dem som steller dem fra andres stemmer.
Luktesansen
Luktesansen til hamsteren er svært godt utviklet, og de lever i
en verden full av lukter. Hamsterne merker seg nemlig lukten av
omgivelsene og individene i nærheten, ikke utseendet slik som vi gjør.
Et godt forhold mellom et par forvandles raskt til fiendskap hvis
det ene dyret skilles fra det andre slik at gruppelukten forsvinner.
Følesansen
Når den skal orientere seg i et område, bruker hamsteren værhårene
sine. De gir signaler om hvor det er hindringer i veien, og om den kan
komme igjennom trange åpninger. Værhårene er knyttet til svært gode
føleorganer.
|
