DyreWebbens faktasider!
Hest - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus]
[Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Hestens muskler! |
|
Muskler er dannet av bitte små fibre som skaper bevegelse ved å trekke seg sammen. Når hesten står stille er det bare noen få muskelfibre som må arbeide for å bære hestens vekt, mens når hesten jobber må alle fibrene i musklene trekke seg sammen. De viktigste musklene sitter i skuldrene, kroppen og bakparten. Bena har ikke tungt muskelvev. Dette gjør at de er lette, og får mindre luftmotstand. De fleste av hestens muskler er festet til skjelettet med små leddbånd. Imidlertid overføres overarmsmusklenes - og lårmusklenes arbeid til bena ved hjelp av kraftige sener. Når musklene trekker seg sammen for å utløse energi, produseres det også avfallsprodukter. Et av disse avfallsproduktene er melkesyre, et stoff som gjør at hesten føler seg sliten hvis det får hope seg opp. (Det er faktisk melkesyre som gjør at vi også kjenner at det verker i musklene etter en stund når vi trener.) En effektiv blodtilførsel til musklene er med å forhindre opphopning av melkesyre. Slik blodtilførsel blir bedre etter hvert som vi trener. Det gjelder derfor å trene regelmessig, slik at hesten får mulighet til å utvikle og vedlikeholde det vi kaller kondisjon. Det finnes to typer muskler hos både hest og menneske, nemlig tverrstripet muskulatur og glatt muskulatur. Den tverrstripede muskulaturen er den som står beskrevet ovenfor, som viljen kan bestemme over. Den glatte muskulaturen er de musklene som arbeider uansett om vi tenker på det eller ikke. Slik muskulatur omfatter blant annet hjertemuskelen. Dette er utrolig sterkt muskelvev, som er i stand til å utføre det slitsomme arbeidet det er å pumpe blodet rundt i kroppen. For at blodet skal holde seg i bevegelse, må hjertemuskelen utvide seg og trekke seg sammen hele tiden, uansett om vi hviler eller er i aktivitet. Når hesten hviler, slår hjertet mellom 30 og 40 ganger i minuttet, mens når hesten galopperer, slår hjertet ca 220 ganger i minuttet. Tegningen under viser hestens ytterste tverrstripede muskulatur. Under musklene som er synlige på denne tegningen, ligger det dypere muskellag. De viktigste musklene for hestens kraftfulle bevegelser er musklene som ligger i bakparten. Det er disse musklene som gjør det meste av arbeidet når hesten galloperer. |
|
|
| 1. Den lange ryggmuskel støtter opp hestens ryggvirvler. 2. Kraftige halsmuskler er nødvendige for at hesten skal kunne løfte opp det relativt tunge hodet. 3. Sterke kjevemuskler (tyggemuskler) gjør hesten i stand til å gnage i seg føden, og male den omhyggelig mellom tennene. Andre og mindre muskler i ansiktet gjør at hesten kan bevege øyne og ører. 4. En del av brystmusklene er festet til skulderbladene og virker som støtdempere når hesten er i bevegelse. 5. Gode ribbensmuskler er viktig for åndedrettet, men mellomgulvets muskler som ligger inne i brystkassen, er vel så viktige fordi de utvider brystkassen. 6. Forbena bærer mesteparten av vekten når hesten er i bevegelse, og spiller en viktig rolle som støtdempere. 7. Mye av energien i hestens bevegelser kommer fra benas pendelliknende bevegelser. Andre emner under anatomi:
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|