Fôring av hest!

Hesten spiser nesten hele tiden. Hester som lever i frihet, slutter bare å spise når de skal sove. Fordøyelsessystemet er beregnet på en jevn strøm av mat, og derfor er magesekken liten. Hesten har heller ingen galleblære slik som vi. I løpet av et døgn, går opp til 6 liter galle  rett ut i fordøyelseskanalen hvor den skal hjelpe til å fordøye fôr. Det er derfor veldig viktig å fôre hesten ofte. Men det er vel så viktig å fore hesten riktig. Lenger end på siden vil du finne en oversikt over de viktigste fôrtypene.

I tillegg til regelmessig foring er det viktig å passe på at hesten hele tiden har tilgang på friskt vann. Hesten svetter mye, og i tillegg skilles det ut mye spytt når den tygger høy og annet grovfôr. Ved hvile drikker hesten ca 25 liter vann pr. dag, og ved hardt arbeid, vil forbruket fordobles. Hopper med føll trenger også mye vann på grunn av melkeproduksjonen. 

Som tidligere nevnt bør hesten ha fri tilgang på vann. Det som imidlertid er viktig å passe på er at den ikke drikker store mengder rett før, eller rett etter større anstrengelser, mens de er svette og varme, da dette kan føre til problemer i fordøyelsessystemet.

Grovfôr
Hesten trenger et visst minimum av grovfôr for at fordøyelsen skal fungere normalt. Man regner at vekten bør være minst 0,5 Kg tørrstoff pr 100 Kg hest.

Høy
Høy er det viktigste grovfôrslaget til hest. Kløverblandet timotei som er tidlig slått og godt berget er det beste høyet man kan bruke. Høy av bare kløver eller andre belgvekster må brukes med forsiktighet, da det har lett for å pakke seg i magen og gi kolikk. Det er også veldig viktig å passe på at ikke høyet er muggent eller støvete. Dersom du lukter på det, vil du fort kjenne om det lukter friskt og godt, eller om det lukter muggent. Muggent høy må alltid hives, da det kan føre til kolikk, eller annen sykdom hos hesten. 

Gress
Friskt gress er fint fôr. Nyslått gress kan gis, men dersom gresset har ligget noen timer etter at det ble slått, må det ikke gis! Vær  forsiktig med å la hesten beite for lenge av gangen om våren, da næringsinnholdet er svært høyt, noe som kan bli en påkjenning for hestens fordøyelseskanal. Dersom hesten skal slippes på beite om sommeren, bør man gi ormekur både før og etter at hesten har vært på beite, for å unngå tarmparasitter.

Surfôr
Surfôr til hest må være av svært god kvalitet, og det må ikke brukes i store mengder, da de lett blir tunge av det, og svetter mer. I små mengder er surfôr et verdifullt tilskudd av proteiner og vitamin A.

Karbohydratkraftfôr
Dette er kraftfôr med mye stivelse og lite protein. Alle kornsortene hører til her.

Havre
Havre er svært mye brukt her i landet. Dette er det kornslaget som kan gis i størst mengde uten fare for fordøyelsesbesvær. Havren fordøyes noe dårligere når den er hel enn når den er knust. Til aktive hester, føllhopper og unghester anbefales det å gi proteinkraftfôr i tillegg.

Bygg
Bygg bør alltid knuses eller males. Det er mer proteinrikt enn havre, men ikke så lett fordøyelig. Som eneste kraftfôr bør dagsmengden ikke overstige 6 kg, da større mengder kan gi kolikk og forfangenhet. Bygg er heller ikke å anbefale som eneste kraftfôr til føllhopper og unghest.

Hvetekli
Hvetekli er den beste klitypen til hest. Det gis sammen med kraftforet, gjerne tilsatt litt vann eller melasse for å hindre støving. Hvetekli finnes som regel som en bestanddel av hestepellets.

Melasse
Melasse er avfall fra sukkerindustrien. Den er sukker og mineralrik og proteinfattig. Melasse virker avførende, og hesten må vennes gradvis til melasse for å unngå diaré. Dersom hesten spiser dårlig, kan melasse få hesten til å ta til seg mer av fôret. 

Vitaminer og mineraler
For å være sikker på at hesten får i seg nok mineraler, bør den ha tilgang på mineralstein hele året.

Vitamininnholdet i fôret kan være sterkt varierende. Det kan derfor være lurt å gi tilskudd dersom man er usikker på om hesten får nok vitaminer. Som kilde for vitamin A og D, kan man bruke tran. Det er også mange fine vitaminblandinger å få tak i, og selv om disse ofte kan koste en del, er det å anbefale, da særlig til føllhopper og unghester.

Det er vanskelig å gi noen fasit på nøyaktig hvor mye fôr en hest trenger. Dette vil alltid være avhengig av hestens størrelse, hvor mye den er i aktivitet, hvor gammel den er osv. Man må derfor ta seg tid til å studere hesten sin, for å se hva slags hold den er i, og hvordan den fungerer i det daglige. Til dette kreves det en del erfaring og dyreskjønn. Dersom du er i tvil, bør du derfor forhøre deg hos noen som har en del erfaring med hest, og som har mulighet til å studere hesten din sammen med deg.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002