|
Fra naturens side er hesten verken utstyrt med skarpe klør eller
spisse tenner. Den har derimot fått lange ben slik at den kan løpe
fort. Hestens beste forsvar er derfor å flykte dersom den tror det er
fare på ferde. Den panikkartede redselen som kan tvinge hester til å
følge flokken til de dør av utmattelse, kan man også finne i mindre
grupper eller hos enkelte hester i forbindelse med flukt. En hest som er
grepet av panikk, styrter blindt av sted, og det finnes eksempler på at
hester har løpt utfor bratte stup i slike situasjoner. En rytter som
kommer utfor en slik situasjon med sin hest, utsettes for en alvorlig
risiko, fordi hesten ikke lenger reagerer på noen av rytterens signaler.
Noen ganger kan man se at hesten stopper midt i et skritt og står helt
urørlig. I slike tilfeller avventer hesten situasjonen, mens den hele
tiden prøver å beregne om det er fare på ferde eller ikke. Dette er
også en form for forsvar, da de fleste rovdyr lettest får øye på ting
som er i bevegelse. Ved å stå helt stille på denne måten, prøver
hesten å gjøre seg usynlig for eventuelle fiender i nærheten.
Mye av hestens lek i luftegården, er trening på å flykte. Ved at
hestene er så årvåkne, er de hele tiden i fluktberedskap, og de trener
opp reflekser og hastighet ved å løpe om kapp i luftegården og hive seg
til siden for hverandre. Det kan være den aller minste og mest
ubetydelige ting som får en hel flokk med unghester til å fare av sted.
Noen ganger kan vi ikke en gang oppfatte hva det var som fikk alle hestene
til å snu på en femøring og styrte av gårde for så å stanse og beite
helt rolig igjen.
|