DyreWebbens faktasider!
Hest - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus]
[Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Hvordan er et hestesamfunn organisert? |
| Viltlevende hesteflokker kan ha fra 2 til 21 individer, men
det vanligste er mellom 3 og 7 hester i hver flokk. En typisk gruppe
består av en voksen hingst, hoppene hans og deres felles føll. Hingsten
vil nekte alle andre hingster å komme i nærheten av hans hopper.
Hoppene verner nøye om føllene det første året, men når det neste føllet kommer blir det vanskeligere å være den eldste. |
 |
| Hingsteføll blir som regel jaget bort av den voksne hingsten
ved ett års alder, mens hoppeføllene oftere får bli i flokken.
Det er egentlig ikke riktig å si at hingsten leder flokken. Han er nok sjef, men han er ikke eneveldig. Det er riktigere å si at han organiserer flokken. Likevel er det ofte hoppene som bestemmer når flokken skal dra avsted, og i hvilken retning de skal dra. Når hingsten ser at flokken setter seg i bevegelse, følger han med for å passe på den. Han arbeider hele tiden aktivt, nesten som en gjeterhund, for å holde flokken samlet. Flokken beiter hele tiden mens den vandrer fremover. Da hesten levde fritt, lurte ville dyr og andre farer. Da lærte de seg å samarbeide innen flokken ved å organisere et vaktsystem. Et par av hestene fungerte alltid som speidere, og disse slo alarm så snart det skjedde noe urovekkende. Selv om de strengt tatt ikke trenger det lenger, har hesten beholdt den samme adferden i dag. Det kan se ut som om alle hestene går med hodet ned og spiser uten å bry seg om omgivelsene i det hele tatt. I virkeligheten går det alltid noen og speider. Så snart det skjer noe som vekker mistanke stopper de hestene som holder vakt, løfter hodet og stirrer intenst. Dette vaktsystemet fungerer også i stallen. Man merker det lettest etter kveldsforet, når hestene skal sove. Det blir stille i stallen, men det er nesten alltid en hest som ikke legger seg ned. Etter en stund reiser en annen seg opp og overtar vaktholdet. Den første speideren kan da sove rolig. Slik avløsning foregår hele natten. Det er egentlig bare når hesten sover at den ikke spiser. For at hestene i en flokk ikke hele tiden skal sloss og skade hverandre, utvikles en bestemt orden innen flokken, nemlig rangordningen. Denne merker man ikke så godt hvis hestene går ute på et gressbeite hvor det er nok mat til alle, men hvis man legger ut litt ekstra for når beitet er dårlig, er det lett å oppdag hvilken rang de forskjellige hestene har. Den som har høyest rang spiser først, mens de andre må stå i kø og vente på tur. Hester knytter sterke vennskapsbånd. Et slikt nært forhold som har fått utvikle seg, kan forstyrre den vanlige rangordningen, og gjøre bildet mer sammensatt. Resultatet av dette er et samfunn som bygger mer på vennskap og vekslende innflytelse enn på en sterk rangordning. Andre emner under "forstå hesten":
|
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|