Dumme vaner og dårlige uvaner!

Vaner er trygge og ufarlige. "Det jeg har gjort flere ganger før og som aldri har vært farlig må jo være trygt i dag også. Derfor er det best jeg gjør akkurat som jeg er vandt til..".

Hester er utpregede vanedyr. Dette innebærer at den daglige rutinen i stallen er noe som hesten synes er trygt. Ofte er det ikke mye som skal til for å få hesten til å miste fatningen. En hest kan bli helt sjokkert dersom du kommer med en bøtte med en annen farge enn den er vant til, eller dersom dere i ikke galopperer der dere alltid pleier å galoppere på tur. Hvis du ofte rir langs veien, og hesten er vandt til dette, reagerer den ikke på trailerne som suser forbi. Men dersom det plutselig ligger en plastpose i veien en dag, kan hesten sprette til siden og synes at dette er kjempeskummelt. Det gjør den rett og slett fordi den har både sett og hørt traileren  mange ganger før, og erfart at den ikke er farlig. Plastposen har ikke ligget der før, så hesten har ikke erfart at den ikke er farlig  Dessuten ga ikke plastposen fra seg noe særlig lyd som kunne advare hesten om at den var der. .

Hester som kjeder seg kan legge seg til dumme vaner. Å skrape opp underlaget i boksen, eller sparke i boksveggen stadig vekk er et forsøk på å finne noe som kan underholde dem en stund. Hvis ikke vanen er alt for inngrodd, kan man ofte få hesten til å slutte med denne oppførselen ved å slippe den ut sammen med andre hester, eller ri den i lengre tid hver dag.

Hvis en hest har uvaner, er dette nesten alltid et tegn på at den er uttrygg og har et behov for å forsvare seg. Dersom hesten steiler, bukker,  trenger seg frem eller får veldig lett panikk, tyder dette på at hesten er engstelig. En hest er nemlig aldri slem! Slike uvaner kan komme av at hesten en gang har blitt utsatt for sterk tvang som den ikke var moden for, eller at den blir mobbet av de andre hestene i flokken. Krangler den mye med naboene sine i stallen, kan det være en god ide og flytte den til en annen boks. Slike uvaner kan også fort bli en vane for hesten, og vaner er en trygghet i seg selv. Derfor kan disse uvanene fortsette i lang tid etter at man har rettet opp det som opprinnelig utløste problemene rett og slett fordi hesten ikke tør å la dem være.

Man må være nøye med å skille slike nevrotiske reaksjoner fra det naturlige adferdsmønsteret, som også kan vise seg ved at hesten løper løpsk hvis det er noe den blir redd for, slår med bakbena når den blir sint osv...  I slike tilfeller er det bare snakk om hestens svar på et signal, og ikke en stadig gjentatt uvane.

Ofte kan vår opptreden overfor hesten gjøre at hesten legger til seg uvaner. Dersom vi er svært ukonsekvente overfor hesten, men likevel kjefter på den når den ikke forstår, blir hesten til slutt usikker og vet ikke hva som forventes av den. Det samme skjer hvis du krever alt for mye av den alt for fort. Husk at hesten ikke forstår hva vi sier, men er nødt til å prøve og feile for å lære seg nye ting. Vær flink til å rose hesten din, men tilbakeholden med å straffe den. Da gjør du innlæringen positiv for hesten, og den blir sannsynligvis ivrigere på å lære nye ting.

Andre emner under "forstå hesten":

• Hestens adferdsspråk
• Hestens hukommelse
• Hestens forsvar
• Hvordan er et hestesamfunn organisert?
• Å gå først hvis man har lav rang

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: November 29, 2002