|
Den andalusiske hesten er en høyedel hest med mye blod fra araber- og
berberhester, og den har hatt stor betydning i oppdrettet av mange
raser ikke bare i Europa, men også i Amerika. Det er en middels stor
hest med en mankehøyde på rundt 160 cm. Tillatte farger er skimmel,
brun og svart, men skimmel er den vanligste fargen. Hodet er middels
stort, med en noe konveks profil, store, uttrykksfulle øyne, og
relativt små ører. Halsen er kraftig
og buet. Ryggen er lang og rett, og kroppen er relativt kompakt med
kraftig bakparti. Manen og halen er lange og kraftige, ofte ser man
noe fall. . Den andalusiske rasen dominerte den spanske avlen fra
1100 - 1600 tallet. Den eneste reelle konkurrenten var den arabiske
fullblodshesten. Andalusieren ble eksportert til Sverige allerede på
1400-tallet, og de første hestene som Christopher Columbus hadde med
seg til Amerika var andalusier og neapolitaner. Disse to hesterasene
har siden bidratt sterkt i avlen av nesten alle de amerikanske rasene.
Vår tids andalusiske hest er en intelligent, tapper og meget stolt
hest. Den er oftest svært snill, og liker å gjøre det den kan for
å behage sin eier. Det er en svært lettlært hest, ofte med gode
anlegg for dressur, også høye klasser. Andalusiske hester blir også
brukt til tyrefektning og kjøring med vogn. Selv om dette er en hest
som først og fremst har anlegg for dressur, kan den være en fin
allroundhest. Den hopper bra, men som regel er den ingen høydehopper.
|