|
Fargen er noe av det mest særegne for rasen. Alle fjordinger er
nemlig blakke i forskjellige nyanser. Nidere skal fjordingen ha
ståman og ål. Hvite avtegn er ikke ønskelig, og hingster som gir
avkom med slike avtegn blir derfor oftest tatt ut av avl.
Hodet er relativt lite, med rett neseprofil. Øynene er vennlige og
oppmerksomme, ørene er relativt små, og panneluggen er som regel
svært fyldig. Halsen er bred, kraftig og ganske kort. Manken er lav
og rund. Ryggen er noe konkav, den skal være middels lang, godt
muskelsatt og ende i et muskuløst kryss av middels lengde. Beina er
tørre, med velmarkerte ledd, lange underarmer og velmarkerte sener.
Hovene er som regel sterke.
Fjordhesten kommer opprinnelig fra Norge, men den drettes opp i
hele Skandinavia, med unntak av Island.
Under folkevandringstiden vandret Gøter og Svear til Europa og
Skandinavia. Disse hadde med seg den såkalte ariske hesten, som
trivdes godt i Norden, og la grunnlaget for en egen rase. Denne rasen
var utholdende og nøysom, og ble svært populær. Etter hvert
gjennomgikk rasen gradvise forandringer, og grener av slekten utviklet
seg til den norske fjordingen.
Den dag i dag er dette en hest som har mange forskjellige
bruksområder. Selv om hester av denne rasen ofte har sterk egenvilje,
er den vennlig, og har et jevnt temperament Den brukes både i
skogbruk- og jordbruk, som kjørehest, rideskolehest, dressur og
sprang.
|