|
Ryggen er kort og rett, hos enkelte individer kan den være
noe konkav. Kroppen er kompakt med stor brystdybde. Krysset er godt
avrundet med en høyt ansatt hale som bæres høyt. Lemmene må være
korte med sterke og lavt ansatte haser. I hvile står
hackneyen med fast og jevn oppstilling med rette forbein og bakbeina
bakover for å dekke mest mulig mark. Det er viktig at skrittet er
livlig og energisk, noe som vitner om god muskulatur og energi. Travet
skal preges av høye kneløft, være jevn, flytende og med store steg.
Hackneyhesten er i gjennomsnitt 150 - 158 cm høy, mens
hackneyponnien ikke overskrider 140 cm. Fargene varierer som regel
mellom brun, svartbrun og fuchs. Det er vanlig med hvite tegn.
Både hackneyhesten og hackneyponnien har sitt
grunnlag i engelske travere i det attende og nittende århundre.
Ponnien har også påvirkning fra fellponnien gjennom Wilsons ponnier
som ble avlet av Christopher Wilson fra Cumbria. Disse var av rasene
norfolktraver og yorkshiretraver, som begge hadde felles stamfar i
Original Shales, en hest
som ble født i 1755
under en "hackney" traverhoppe etter Blaze. (Blaze var for
øvrig i slekt med Messenger som var stamfar til den amerikanske
traveren).
Med sine høye kneløft er hackneyen uten tvil en av
verdens flotteste kjørehester. I dag er den for det meste å se i
showringen, men den har også alt det mot og de evner som trengs for
å kunne hevde seg i ordinære kjørekonkurranser. De første
traverne, som rasen er grunnlagt på var kjente for sin fart og sin
utholdenhet under sal og foran vogn.
|