Hvem er vi?
Vil du på nett?

 

DyreWebbens faktasider!

 

Hest - Innhold:










Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla] [Degus] [Hamster] [Hest] [Hund] [Ilder] [Kanin] [Katt] [Marsvin] [Papegøye] [Rotte] [Undulat] [Ørkenrotte] [Uvanlige dyr] [Sårbehandling]

Annet stoff:






Lipizzaner

Lipizzaneren er en ganske kompakt, muskuløs hest, med en høyde på mellom 150 og 165 cm. Hvit er den vanligste fargen, men det finnes både brune og svarte lipizzanere.

Hodet er langt, med en rett eller konveks neseprofil. Rasen har store, vennlige øyne, relativt små ører, og velmarkerte nesebor. Halsen er vanligvis høyt ansatt, middels lang, og relativt kraftig. 

Manen skal være silkeaktig og hverken hale eller man skal klippes eller nappes på en lipizzaner. Manken er ikke spesielt markert, men den er bred og muskuløs. Ryggen er lang og noe svai, og krysset er kort og bredt. Bringen er bred og muskuløs. Bena er sterke og harde, og har velformede ledd. Hovene er som regel av god kvalitet.

Lipizzaneren er en fortreffelig dressur- og kjørehest. Rasen har aldri utmerket seg som spranghest, men den har de fysiske forutsetningene for sprang. Rasen har utmerket seg som feltritthest, da rasens utholdenhet og gode dressuregenskaper bedre kan utnyttes. Lipizzaneren har et behagelig temperament og passer derfor bra som lærehest.

Lipizzanerhesten er den eldste rendyrkede hesterasen i Europa. Lipizzanerens forfar var berberhesten, som ble brakt til Spania fra Nordafrika via Gibraltar omkring år 800 e. kr. 

I 1589 betrodde keiser Ferdinand den 1. sin sønn erkehertug Charles den 2., oppgaven å grunnlegge et stutteri som kunne levere de fineste hester til det østerrikske hoffet. Hans valg falt på en forfallen landsby nær Trieste - Lipic, eller Lipizza. Grunnlaget for et stutteri ble skapt med omhyggelig arbeid. Avlen begynte med noen få utvalgte Karst - hester, samt 24 hopper og 9 hingster importert fra Spania.  Ytterligere investeringer i Spania og en god ledelse økte beholdningen av hester, og Lipizzastutteriet blomstret. 

Første verdenskrig brakte imidlertid en ende på stutteriet da det kom innunder italiensk territorium.  Bruddet med monarkiet i Habsburg betød en oppdeling av keiserens beholdning av vakre hvite hester - bare 97 hester forble i territoriet til den nye Østerrikske Republikk. Stutteriet ble deretter flyttet til et renessanseslott nær Piber i det sørlige Østerrike.

Ved starten på andre verdenskrig ble stutteriet i Piber overtatt av den tyske hær, som brukte hestene til militær transport i fjellene. Stutteriet ble befridd i mai 1945, og man samlet igjen lipizzanerhestene her. Den dag i dag er stutteriet i Piber i daglig drift, og det er det eneste statseide stutteri i Østerrike.

Les  om den spanske rideskole her

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002