|
var Norges vestkyst forsatt forbundet med Shetlandsøyene.
Trolig har skogsponniene vannrett over til disse øyene, for senere å
bli der når isen trakk seg tilbake. De
samme ponniene har trolig også tatt seg over til de svenske
Gotlandsøyene og gitt opphav til Gotlandsrussen. I likhet med de to
andre norske rasene; Døl og Fjording, er Nordlandshesten relativ lite
kjent. Fram til første verdenskrig drev man avl av disse ponniene på
gårdene rundt om kring uten noen særlige krav til individene som ble
avlet på. Etter krigen begynte man å forsøke å heve standarden,
men på tross av alle anstrengelser sank antallet nordlandshester helt
ned til 43 individer. Ved hjelp av intensivt avlsarbeide har man
imidlertid senere klart å redde rasen.
Mankehøyden for Nordlandshesten ligger rundt 132 cm. De
vanligste fargene er fuks, brun og gråskimmel. Rasen har et relativt
stort hode med rett neseprofil, små ører, velmarkerte nesebor og
kraftig pannelugg. Halsen er kort og velutviklet. Manken er relativt
umarkert og den rette ryggen ender opp i et rundt kryss, som ofte er
noe høyere enn manken. Brystet er bredt og dypt, bena er solide og
godt muskelsatte.
Nordlandshesten er en trivelig rase. Som regel er den
arbeidsvillig og lett å trene. Den har et godt temperament, og brukes
både til kjøring og ridning. Hester av denne rasen har som regel få
helseproblemer, og blir ofte svært gamle.
|