DyreWebbens faktasider!
Hest - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus]
[Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Quarterhest |
|
|
Quarterhesten har en mankehøyde som ligger mellom 145 og 163 cm.
Fargen variere mellom fuks, brun, mørkbrun, gråbrun og rødgråbrun,
samt skimmel i ulike variasjoner.
Hodet er relativt kort og bredt med rett neseprofil, bred panne, og store, klare øyne. Hodet er ansatt på halsen i en 45 graders vinkel. Ganasjen bør ikke være for kraftig, men den øverste delen av kjevebena står godt fra hverandre for ikke å hemme pusten. Halsen er gjerne ganske lang og bevegelig. En hvelvet hals er ikke ønskelig. Manken er velmarkert, ryggen er kort og rett, og ender opp i |
|
|
et muskuløst og velavrundet kryss. Bena er solide, med gode muskler
og brede, velformede ledd.
Den amerikanske Quarterhesten er den første helamerikanske rasen. Den ble avlet som en særegen type i Virginia og Seabord Settlements svært tidlig i det syttende århundre. Den første import av betydning av engelske hester til Virginia fant sted i 1611, lenge før fullblodshesten ble utviklet i England. Det må derfor ha vært hester med bakgrunn i orientalsk og spansk blod. Gjennom krysning med de dyrene av spansk opprinnelse som allerede fantes i Amerika ble grunnlaget lagt for quarterhesten. Den utviklet seg raskt til en kompakt hest med kraftig muskelsatt bakpart. Nybyggerne brukte denne hesten til gårdsarbeid, som kveghest, i tømmerskogen, foran lette vogner og under sal. De sportselskende engelske nybyggerne brukte den også til veddeløp over distanser på en kvart engelsk mil - derav navnet quarterhorse. I vesten skaffet rasen seg ry som den perfekte kveghest. I dag kommer den til sinn rett som turhest, i tradisjonelle rodeokonkurranser, til westernridning, polo og jakt. |
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|