|
Saddlebreed, som opprinnelig ble kalt Kentucky saddler, ble
utviklet i de amerikanske sørsatene i det nittende århundre. Den var
både praktisk og svært elegant og fungerte både som ride- og kjørehest.
Saddlebred minner mye om hackneyen når det gjelder
kroppens utseende, men denne rasen er mer tilpasset ridnig. Ribbeina
er spesielt godt hvelvet, og profilen er elegant.
|
|
|
Hodet er svært edelt - øynene sitter langt fra
hverandre, ørene er små og livlige, mulen er velformet og neseborene
store og åpne. Halsen er lang og hvelvet og reiser seg fra den høye
manken på en måte som gir hesten uvanlig høy hodeføring. Dette er
ett av rasens særtrekk. Manken er ren, velmarkert og høyere enn hos
en ren kjørehest. Ryggen er påfallende kort og sterk. Bakparten er
godt muskelsatt ned mot hasene for å gi gangartene den nødvendige
utstrålingen. Krysset skal være rett med høyt ansatt hale. For å
fremheve ganglaget får høvene som regel vokse seg unaturlig lange,
samtidig som de blir beslått med tunge sko. Koden er lang og
hellende, g hesten føles komfortabel, fjærende og usedvanlig myk å
ri på.
Det finnes overraskende mange godkjente farger. Brun og
fuchs er de vanligste, men svart, skimmel og isabella finnes også. Hårlaget
er uvanlig silkemykt og fint. Det finnes både tregjengere og
femgjengere. En tregjenget saddlebred har skritt, trav galopp. Hver
gangart utføres med høye kneløft og langsomme, samlede bevegelser.
Femgjengeren har i tillegg gangartene "slow gait", en
firetaktig spankulerende gange, og den raske iøyenfallene
"rack", som er en høy
firetaktig bevegelse uten spor av passgang.
Saddlebred utviklet seg fra den kanadiske pacer og
narragansettpaceren (arbeidshesten til plantasjeeierne på Rhode
Island), to naturlige passgjengere. Det er herfra den har arvet det
spesielle ganglaget. Blod fra morganhesten og engelsk fullblod ble også
blandet inn for å frembringe en særpreget og imponerende hest.
Herfra har rasen arvet gnisten, farten og skjønnheten.
Den moderne saddlebred, som er enten en tre- eller
femgjenger, blir generelt betraktet som en førteklasses, showhest på
samme måte som den engelske hackneyen. Den blir fremdeles vist for
vogn, og med høvene normalt beskåret blir den brukt som hobby- og
turhest. Den kan godt
benyttes som både kveghest, spranghest og dressurhest.
|