DyreWebbens faktasider!
Hest - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus]
[Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Welsh ponni |
|
| Stamboken til The Welsh Pony and Cob Society ble opprettet i 1902 og er delt i fire seksjoner; to for ponnier og to for for cobs. Det udiskutable grunnlaget for avlen av welshrasene er den minste av de fire, nemlig Welsh mountainponnien, som omfatter seksjon A i stamboken. Fra dette grunnlaget stammer både welshponni ( seksjon B), welshponni a cobtype |
|
|
( seksjon C) og den kraftige welsh cob (seksjon D). Welshponnien, seksjon B, blir beskrevet i stamboken som en rideponni "med kvalitet, ridehestgang, tilstrekkelig benmasse og substans, hardførhet og konstitusjon og med ponnipreg." Welshponnien er kjent for den utmerkede midtdel og den flotte brystdybden som er typisk for welshrasene. Den kraftige lenden, er et annet fremtredende fortrinn. Rasen er også kjent for å ha sterk bakpart, og gode ledd i bakbena. Høvene er som regel svært sterke og sjelden årsak til noe problem. Seksjon B - ponnien har lengre hals enn welsh mountainponnien. Skulderen er dessuten mer skrå, og manken bedre markert. Hodet likner imidlertid på alle måter welsh mountainponnien. De små og spisse ørene er soesielt viktige, og lange hesteører blir ikke akseptert. Hele hodet er fint meislet uten grove trekk. Selv om den større welshponnien har andre proporsjoner enn welsh mounainponnien, har den beholdt det livlige ponnipreget som er typisk for welshrasene. Stamfaren til seksjon B ponniene var Tan-y-Bwlch Berwyn, hvis sønn Tan-y-Bwlc Berwynfa var grunnlaget for den berømte seksjon B-stammen på stutteriet Coed Coch. Berwyn, og welshponniene i det hele, hadde sin bakgrunn i det orientalske blodet som utfylte det walisiske avlsgrunnlaget så godt. Berwyn ble født i 1924. Han var etter Sahara, en berberhingst kjøpt i Gibraltar i 1913, og under en hoppe som var barnebarn av welsh mounainhingsten Dyoll Starlight. Criban Victor, en nesten like viktig hingst, kom tyve år senere. Han hadde også den viktige forbindelsen med welsh mountainponnien. Han var etter Coed Coch Glyndwrs sønn, Criban Winston, mens moren var etter den berømte welsh cob hingsten Mathrafal Broadcast - en klassisk walisisk blanding av de fire seksjonene som utgjør stammboken. Ytterligere bevis på på den sterke og varige orientalske påvirkningen finnes i de linjene som nedstammer fra verdenschampionen Skowronek og den fremragende Raseem. Noen ganger kan den moderne ponnien synes å ligge for nær den fullblodsaktige rideponnien, men dens store verdi som såvel konkurranseponni og bruksponni som showponni kan ikke benektes. |
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|