|
Før du kjøper hest
Å kjøpe hest er et stort ansvar. Hester må ha regelmessig stell og
mosjon, og dette krever flere timers arbeid hver eneste dag. For at du skal få
glede av hesten din, er det også nødvendig at du kan en del om hester før du
skaffer deg en selv. Vet du hva slags fôr en hest trenger? Har du ridd lenge
nok til at du kan mosjonere den alene, og gi den variert trening? Har du prøvd
å stelle en hest alene over lengre tid så du vet hva du går til? Har du en
stallplass, og muligheten for å få hjelp når du trenger det?
Ofte kan det være lurt å ha en hest på helfôr i en periode før du
skaffer deg egen hest. På denne måten får du prøvd ut om du virkelig vil
være så bundet som du blir av å ha en hest. Når du har funnet ut at det er
dette du vil, er det på tide å begynne å se seg om etter drømmehesten.
Først må du tenke igjennom hvordan hesten skal være for å passe til dine
behov. Skal du begynne å starte på stevner, eller skal du ha en hest du kan
kose deg med på tur i skogen? Er du erfaren nok og liker at hesten er litt
hissig, eller vil du ha en rutinert hest som tåler det meste? Hvilken alder og
prisklasse er du på jakt etter? Dette er ting man bør ha klart for seg når
man skal ut å kjøpe hest. Bruk god tid, det lønner seg sjelden å kjøpe den
første og beste hesten man finner. Som første hest vil jeg anbefale å kjøpe
en eldre, rutinert læremester som kan hjelpe deg videre i rideutdannelsen din.
Mange som begynner med å kjøpe seg unghest får fort så store problemer at
det blir et ork i stedet for en glede å dra i stallen.
Hvor kan jeg kjøpe hest?
Noen ganger står det annonsert hester til salgs i vanlige aviser. Ellers
finnes det mange annonser i Rytterkontakt som utgis av Norges Rytterforbund. På
disse sidene finnes det også annonsert hester til salgs, og hester som settes
bort på fôr.
Hvordan kan jeg vite om dette er drømmehesten?
Når du har ringt og avtalt å se på en hest, er det nyttig å ta med seg
noen som kan en del om hester, som kan hjelpe deg og vurdere hestens
helsetilstand, gemytt og kapasitet.
Det du først og fremst må kreve, er at hesten er lydig og samarbeidsvillig
ut i fra de forutsetningene den har. Er du på jakt etter unghest, vil den
selvfølgelig ikke kunne de samme tingene som en eldre, mer rutinert hest. Prøv
å løfte bena på hesten, og legg merke til om hesten er rolig og avslappet
eller nervøs og forknytt. Har hesten en uvane eller gemyttet er annerledes enn
du hadde tenkt deg, bør du fortsette å se deg om. Slike ting forandrer seg
nemlig ikke over natten selv om hesten bytter miljø.
Forhør deg grundig om hvordan hesten oppfører seg i trafikken, og hvordan
den er å sko og laste på henger. Hvordan er den i forhold til andre hester? Er
det noe spesielt den reagerer på som du bør vite om? Før du bestemmer deg for
om du vil kjøpe eller ikke, bør du alltid la en veterinær undersøke hesten.
Da vil du kunne oppdage små haltheter eller sykdommer som kan gi problemer
senere.
Selvfølgelig vil selv verdens roligste og mest rutinerte hest kunne bli
skremt, og dette er viktig å huske på. Man skal aldri stole 100 % på en hest
for den oppfatter ting på en helt annen måte enn oss. Når den blir redd, vil
instinktet fortsatt være å løpe fra det den oppfatter som skremmende. Likevel
vil jeg påstå at jo mer rolig og rutinert en hest er, jo mindre er sjansen for
at dette skal skje.
Hvordan bør hesten se ut?
Før man kjøper hest er det lurt å sette seg litt inn i hestens anatomi.
Jeg vil derfor anbefale deg å lese sidene
som omhandler dette temaet.
Hestens bevegelser
Selv om hesten er bygget slik at den har gode forutsetninger for å bevege
seg i god balanse og med et langt fjærende steg, er det likevel ikke sikkert at
den gjør det. Den kan ha skader som fører til bevegelsesfeil, eller ha en
nervøs og ustabil gange på grunn av at den er nervøs og uoppmerksom.
Først ser man på hestens aksjon. Med aksjon mener man hestens måte å
bevege seg på i de forskjellige gangartene. En hest med god aksjon skal bevege
seg avspent og rytmisk og strekke seg godt i stegene. Dårlig aksjon kan vise
seg for eksempel ved trippende steg elle høy kneløfting. Det kan også være
at hesten slenger et ben utover eller innover for hvert steg, eller at den
stryker seg, dvs beveger bena så tett inntil hverandre at det er fare for
skader.
Skritt
Skrittet skal være rent, fritt, energisk og jordvinnende. Hesten skal gå
godt fram, men likevel ikke stresse. Bakhoven skal settes foran forhovens spor.
De vanligste feilene er at skrittet ikke er rent og energisk, men ofte tregt
og søkende, gjerne med takting dersom hesten blir bedt om å gå framover. Ofte
er steglengden også for kort, slik at bakhoven ikke settes foran sporet etter
forhoven.
|