|
Som hesteeier påtar man seg det moralske ansvaret for at hesten får
et godt liv. Hesten er helt prisgitt eierens kunnskaper og gode vilje.
Dersom hesten skal leies ut, settes bort på fôr, settes bort for
innridning eller videre opplæring, er det hesteeierens plikt å
kontrollere hvordan hesten blir tatt hånd om. Det samme gjelder når
hesten skal på beite.
Dersom man tar på seg ansvaret for en hest, enten det er som
fôrrytter, hestepasser, berider eller liknende, har man plikt til å
sørge for at hesten har det bra i den tid man har ansvaret for den.
Hva sier dyrevernloven?
Også rent juridisk har man et ansvar som hesteeier, ved at man er
underlagt dyrevernloven av 16.juni 1995. Denne loven omfatter stell og
behandling av husdyr, og alle hesteeire bør ha kjennskap til denne.
Blant de grunnleggende bestemmelsene om hvordan dyr skal holdes og
stelles, heter det:
§2: Det skal farast vel med dyr og takas omsyn til
instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for
å lida i utrengsmål
§5: (... ) at dyret får nok fôr og
vatn og forsvarleg tilsyn og stell
§8, pkt7 "Det er forbode å dressere et dyr på
slik vis at det kjem i fåre for å lida eller verta skræmt i
utrengsmål"
§11,pkt1: " det er forbode å driva dyr for
hardt"
Det er altså ikke bare stellet av hesten som loven sikter til, men
også hvordan man driver treningen. Det innebærer for eksempel at
hesten ikke må ris inn når den er for ung, den må ikke ris inn av
en for tung rytter, den må ikke utsettes for treningsmetoder som
stresser den eller skaper panikk. samt ikke starte i
konkurranseklasser som den ikke har erfaring eller evner til å klare.
Hvis man oppdager vanstelte hester skal man melde i fra til
dyrevernsnemda, mens dyreplageri, for eksempel utrivelige
treningsmetoder, politianmeldes. Brudd på dyrevernloven kan straffes
med fengsel eller bøter.
|