Sykdommer!

Normalverdier for Hester

Det kan ofte være lurt å måle puls og temperatur i en periode når hesten er frisk, slik at du vet hvilke verdier som er normale for akkurat din hest.

Infeksjonssykdommer

Influensa

Man kjenner to forskjellige virus som kan forårsake influensa hos hester. Disse kalles A₁ og A₂. Inkubasjonstiden, dvs den tiden det tar fra hesten blir smittet til den blir syk, er 2-3 dager. Viruset spres blant annet gjennom luften, og dette er grunnen til at sykdommen kan spre seg så utrolig fort.

Når en hest får influensa, er det første symptomet høy feber (40-41°). Hesten virker stiv på grunn av muskelømhet. Det sees også utflod fra nesen som til å begynne med vil være tyntflytende og klar, senere tykk og gulfarget. Etter et par dager vil hesten få en tørr, ru hoste.

Ved en hver mistanke om denne sykdommen skal veterinær tilkalles så diagnosen kan stilles så raskt som mulig. Hester med denne sykdommen må også isoleres med en gang. Det finnes ingen behandling mot sykdommen, men det er viktig at hesten får ro og hvile, og ikke opplever stress. I denne perioden bør man også passe ekstra godt på at det ikke er mye støv i stallen der hesten står, og at hesten ikke utsettes for trekk.

Kverke
Denne sykdommen skyldes en bakterie som heter streptococcus equi. En hest smittes med kverke gjennom kontakt med en syk hest, eller børster, drikkevann og fôr som inneholder bakterien. Syke hester må derfor ha eget utstyr som vaskes nøye når hesten har blitt frisk. Inkubasjonstiden er 4-8 dager. Unghester ( 1-5 år) er spesielt utsatt for kverke.

De første symptomene er høy feber (40-41°), og slapphet. Etter et par dager sees hevelser i lymfekjertlene som sitter mellom underkjevekjevebena. Disse hevelsene er svært ømme og varme. Etter hvert vil kjertlene utvikle seg til byller som vanligvis tømmer seg selv når de er modne. Ofte får hesten vanskelig for å svelge, og hoste er ikke uvanlig.

Kverke behandles med antibiotika, som skal gis daglig i ca 1 uke. Det er viktig at hesten får ta det med ro i en måneds tid etter sykdommen.

Tannsykdommer

Tannspisser
Tannspisser dannes når hesten bruker kinntennene til å kverne maten. I overmunnens kinntenner sees tannspissene ut mot kinnet, mens i undermunnen sees de inn mot tungen. Tannspisser kan gi sår i tungen og  på innsiden av kinnet, og gjøre det vondt for hesten å spise. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette hos unghester i perioden hvor følltennene skiftes ut med permanente tenner (1-5 år), men problemet kan oppstå i alle aldre.

Tannspisser behandles ved å raspe hestens tenner. Dette er ikke smertefullt for hesten, men det kan oppleves som ubehagelig, og det er mange hester som vegrer seg for slik behandling. Hos unghester bør tennene undersøkes hvert halvår, mens det senere er tilstrekkelig å gjøre dette en gang i året.

Caries
En hest kan også få hull i tennene. Som hos oss, skjer dette når bakterier angriper tannemaljen. Den vanligste årsaken til caries, er fôrrester som har kilt seg fast mellom kinntennene, og setter seg fast i lommer under tannkjøttet. Når disse fôrrestene råtner starter cariesangrepet. 

Hvis et slikt cariesangrep først har funnet sted, er det ikke sjelden at hesten får rotbetennelse, og hvis dette skjer med en tann i overmunnen vil det kunne sees gul, illeluktende utflod fra tilsvarende nesebor. Hesten vil utvise tydelige tegn på smerter i munnhulen. Ofte vil den likevel vise interesse for fôret, men spytte det ut igjen, da det gjør vondt å tygge.

Dersom det har oppstått en rotbetennelse med angrep på kjevebenet, skal  tannen trekkes ut. Deretter skal det gis antibiotika. Etter at en tann er trukket ut for eksempel i underkjeven, er det svært viktig å holde øye med tilsvarende tann i overkjeven, da denne ikke vil slites ned naturlig, og sannsynligvis vil vokse ned i tomrommet etter den tannen som er trukket ut. Skjer dette må veterinæren klippe ned tannen med jevne mellomrom.

Øyesykdommer

Øyekatarr
Dette er en betennelse i øyets bindehinne, en lidelse som forekommer ganske hyppig hos hester. Årsaker til øyekatarr er fremmedlegemer i øyet (støv o.l.), og fluer som irriterer øyet om sommeren. Bakterielle og virale infeksjoner kan også gi øyekatarr.

Symptomer på denne lidelsen er kraftig rødme og irritasjon av øyeslimhinnen, og økt tåreproduksjon ("øyet renner") eller puss fra øyet. Ofte vil hesten stå og knipe øyet helt eller delvis igjen.

Dyrlege bør tilkalles ved mistanke om øyekatarr, da øyet må behandles med salve som inneholder antibiotika.

Mage/Tarmkanalens sykdommer

Kolikk
Når man sier at en hest har kolikk, betyr det bare at den har smerter som kan stamme fra et hvilket som helst organ i bukhulen. Hesten er et av de dyrene som er mest følsom for smerter i bukhulen.

Det finnes mange årsaker til kolikk, og det er ikke alltid like lett å finne ut hva problemet er. Det er derfor viktig å gi veterinæren så nøyaktige opplysninger som mulig om hvor lenge smertene har vart, og om det har vært noen forandringer i fôringen, eller mengden mosjon den siste tiden. Legg også merke til om hesten svetter, og om den har hatt avføring den siste tiden. Alt dette er opplysninger som vil hjelpe veterinæren å stille riktig diagnose på hesten din.

Kolikk kan ha flere grader. Ved lett kolikk, står hesten urolig på boksen, og kikker gjerne på magen sin rett som det er. Den skraper gjerne litt med frambena, legger seg ned, for deretter å reise seg opp med en gang. I perioder er den helt upåvirket.

Ved middels kolikk, reiser og legger hesten seg hyppig. Noen ganger kan den få hvile et kort øyeblikk, før den skvetter opp igjen. Ofte stønner hesten, og skraper mye med forbena. Pulsen er ofte forhøyet, mens temperaturen er normal.

Ved sterk kolikk ruller hesten seg i boksen for å prøve å minske smerten. Den stønner veldig, og har tildels voldsomme svetteutbrudd. Pulsen er forhøyet, og ganske ofte har hesten feber.

Ved enhver form for kolikk skal veterinæren kontaktes så fort som mulig. Den første undersøkelsen er svært viktig, da dyrlegen kan avgjøre om det er snakk om tarmslyng eller forstoppelse. Det anbefales ofte å gå med hesten, da dette kan hjelpe på en lett kolikk, og ofte hindre at hesten skader seg, fordi den blir hindret i å hive seg ned og rulle seg ved middels og sterk kolikk.

Forstoppelse
Denne tilstanden ser man når tarminnholdet stopper opp, og hoper seg opp i en bestemt del av tarmen. Hos hester skjer dette som regel i stortarmen. Stortarmsforstoppelse er således en av de hyppigste årsakene til kolikk. Lidelsen kan oppstå dersom hesten inntar store mengder kraftfôr, ved plutselig fôrskifte, eller hvis hesten spiser store mengder halm, som er tungt fordøyelig. Dersom hesten har tannspisser slik at fôret ikke blir tygget ordentlig, kan dette også føre til forstoppelse.

Forstoppelse sees hyppig om vinteren, både fordi fôret er tørrere en om sommeren (hestene får ikke gress om vinteren), og fordi hestene ofte får mindre mosjon om vinteren enn om sommeren.

Ved stortarmforstoppelse har hesten som regel middels sterk kolikk. Dyrlegen stiller diagnosen ved en rektalundersøkelse.

Tarmslyng
Tarmslyng opptrer også hyppigst i stortarmen, men lidelsen kan også forekomme i blindtarmen eller tynntarmen. En disponerende faktor for tarmslyng er forstoppelse, da tarmavsnittet foran forstoppelsen ofte er utspilt av luft, noe som lett kan føre til en vridning av tarmen. Når en hest får tarmslyng kan den få alle grader av kolikk. På grunn av de sterke smertene, kaster hesten seg rundt, den har ofte sterke svetteutbrudd, og pulsen blir forhøyet. Respirasjonen er rask og overfladisk, og øyenslimhinnene får en rødblå farge.

Diagnosen stilles også her ved hjelp av en rektalundersøkelse. Den eneste mulige behandlingen er en operasjon. Det er viktig at hesten kommer på operasjonsbordet så raskt som mulig. Hvis ikke kan den dø av sjokk. Tilkall derfor alltid veterinær med en gang du får mistanke om at hesten din kan ha tarmslyng eller forstoppelse.

Halthetsårsaker
Halthet er en bevegelsesforstyrrelse som kan forårsakes av smerte, en mekanisk forstyrrelse, leddstivhet, eller nervelammelser. Hesten kan vise støttehalthet eller fremføringshalthet.

Dersom en hest er halt på et framben, vil den avlaste ved å nikke nedover mot bakken med hodet samtidig som den setter ned det friske benet. Hvis det er bakbenet som er vondt, vil hesten senke krysset idet den setter ned det friske benet.

Det er utrolig mange årsaker til halthet hos hester. Jeg vil bare nevne noen av de vanligste årsakene.

Hovbyll
Når skader på hovkapselen medfører skader på den underliggende lærhud, er det risiko for at det kommer inn bakterier. Dette vil skape en betennelse, og eventuelt en hovbyll. En hest med denne lidelsen er nesten alltid svært halt. Man vil kunne kjenne økt pulsering i hestens pipe, og ved hjelp av en visitertang vil man kunne finne ut hvor byllen sitter.

Ved mistanke om denne lidelsen bør veterinær tilkalles, da det er viktig å stille diagnosen så fort som mulig, så veterinæren kan få åpnet byllen slik at pusset renner ut. Hesten må gå på antibiotika, og byllen må bades daglig i grønnsåpevann.

Sur stråle
Sur stråle er en forråtnelse av strålehornet. Hyppigst begynner det i strålekløften.

En hest med sur stråle halter mest når den går på bløt bunn, i motsetning til ved mange andre halthetsårsaker. Behandlingen går ut på at det råtne vevet skal fjernes med en skarp hovkniv av veterinær eller smed. Draktgrubene renses helt opp, og flytende kreolin eller pulverisert blåsten presses opp i strålekløften på en vattdott.

Under behandlingen er det viktig å passe på at hesten står rent og tørt i stallen, og at men er svært omhyggelig med hovpleien. Det er også viktig at hesten får mye mosjon.

Sømstikk
Ved denne lidelsen har en søm fra skoen trengt så langt inn i hoven at lærhuden er blitt beskadiget. Dette kan oppstå i forbindelse med skoing, og den aktuelle sømmen bør da fjernes umiddelbart.

Dersom tilstanden ikke oppdages før 1-2 dager etter skoing, er det sannsynlig at det har oppstått en betennelse. Det kan da være nødvendig å behandle hesten med antibiotika. Sømmen bør alltid fjernes så fort som mulig, slik at puss kan komme ut.

Senebetennelse
Senebetennelse er en følge av overanstrengelse, og opptrer hyppigst i  gaffelbånd eller den overfladiske bøyesene.

På en hest i hard trening sees ofte et forvarsel om en kommende senebetennelse, ved at senen er litt hoven og varm. Tas ikke dette på alvor, vil det raskt utvikle seg en senebetennelse. Som regel viser hesten da ømhet når man trykker på senen, men hesten behøver ikke å være tydelig halt. Senen sees som regel tydelig som en varm hevelse, men graden av hevelse vil variere.

Behandlingen innledes med kalde omslag, helt til hevelsen er forsvunnet. Deretter benyttes varme omslag, og sirkulasjonsfremmende linimenter. 
(f.eks Blue Lotion). Hesten bør fritas for alt arbeid, men den bør leies flere ganger daglig i korte perioder, for å fremme blodsirkulasjonen.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002