Hundens anatomi

En muskelcelle har den spesielle evnen at den kan trekke seg sammen etter  påvirkning av en elektrisk impuls. Disse elektriske impulsene kommer fra nervene.

På figuren over ser vi  en tegning av motorisk muskulatur ( til høyre) og en nerve 
(til venstre). Via nevroner sender nerven impulser over til muskelen, slik at muskelen trekker seg sammen.

Kroppsmusklene er festet til skjelettet, og bøyer eller strekker leddene når de trekker seg sammen. I enden av muskelen går den over til en lang sene som overfører kraften fra muskelen til skjelettet.

Musklenes utvikling er helt avhengig av hvilken bruk de får. En hund som mosjoneres lite har en slapp og dårlig utviklet muskulatur. Er hunden derimot meget aktiv, vil muskulaturen ved trening bli stadig fyldigere og sterkere.

Hos en hund som i lengre tid har haltet på et bein, vil vi tydelig se at dette beinets muskulatur har minket, mens muskulaturen i det motsatte beinet er blitt stadig fyldigere, siden det friske beinet har måttet overta en del av funksjonen til det syke beinet.

Musklene er kledd i muskelslimhinner. Dette er tynne lag av bindevev. De er mange steder forsterket i såkalte fascier, som er hvite, skinnende, meget sterke hinner som går over i sener. Utenpå fasciene ligger underhuden og huden.

Muskelskader
Musklene kan skades på mange måter. En muskelbrist kan oppstå som følge av for eksempel  fall, slag, hopp, lek, eller hundeslagsmål. Det kan da dreie seg om alt fra en liten muskelbrist hvor bare litt av muskelen er berørt, til total avrivning av en muskel. Muskelen brister som regel et eller annet sted mellom sitt utspring og dens feste, eller der hvor den går over i en sene. Tilstanden gir ømhet på stedet samt mer eller mindre halthet. En liten brist vil hele seg selv i løpet av noen dager. Er det derimot snakk om total avrivning, kan man bli nødt til å foreta operative inngrep. 

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002