Hundens anatomi

En ting de ulike rasene har til felles er skjelettet. Hver enkelt knokkel er i prinsippet lik i oppbygningen, og antallet knokler er likt hos alle raser
(med unntak av halevirvlene). Størrelsen på knoklene, og detaljene i  utformingen varierer imidlertid. 

Den enkelte hunderasens skjelett er tilpasset rasens behov. Hos en jakthund må skjelettet være sterkt nok til å tåle de forskjellige påkjenningene jakten gir, men samtidig må det være lett nok til at hunden får stor bevegelsesfrihet og fart. Noen hunderaser har en oppreist beinstilling,  dette gjelder for eksempel chow - chow og riesenschnauzer. Hos disse rasene finner vi en ganske strak bakbeinsstilling. En schæfer derimot, bøyer relativt mye i alle ledd og får derfor en lav bakbeinsstilling. Denne rasen gir derfor inntrykk av å ha en hellende kropp fra hodet og bakover selv om den faktisk har rett rygg.

Skjelettet har flere oppgaver. Det holder kroppen oppreist, beskytter indre organer, danner feste for muskler og sener, og er et lager for mineraler. Skjelettet blir dannet i brusk som gradvis omdannes til bein. Fra dag 42 - 45 i fostertiden er begynnende forkalkning i fosterets knokler synlig. Skjelettet er utvokst tidligere hos de små dvergrasene enn hos de store rasene som gravd danois og irsk ulvehund. 

Ryggraden
En hund har normalt 7 halsvirvler, 13 brystvirvler, 7 lendevirvler, 3 korsbensvirvler som er vokst sammen og 20 - 24 halsvirvler. Hver virvel består av et virvellegeme med en ovenforliggende beinbue. Til sammen danner virvelbuene en tunnel som  ryggmargen ligger i. Mellom virvellegemene ligger det en skive, mellomvirvelskiven, som består av en ytre, bruskaktig ring, og en bløt elastisk kjerne. Denne skiven fungerer som ryggens støtdemper.

Til hver brystvirvel er det knyttet et ribbeinspar, 13 par i alt. Ribbeinas nederste del består av brusk. De første 9 parene står i forbindelse med det sylinderiske brystbeinet, mens de bakerste danner bakre begrensing av brystkassen - ribbeinskurvaturen.

Hodeskallen
Første halsvirvel er festet til hodeskallen, som består av kraniet med underkjeve og tungebein. Kraniet er satt sammen av en rekke flate knokler som er vokst sammen i sømaktige ledd. Hodeskallen beskytter hjernen og viktige sanseorganer og gir feste for tennene. Ulike hulrom gjør skallen lettere. Hos kortskallede hunderaser er ansiktet flatt med forkortet snuteparti og overkjeve.

Leddene
Skjelettknoklene må henge sammen. I ryggsøylen ( med unntak av bakre del av halen) er det foruten mellomvirvelskivene små ledd i utvekstene på virvelbuene. I kraniet og bekkenet er knoklene forbundet med sømaktige ledd uten bevegelsesmulighet.

I de andre knoklene er det utviklet leddhode, leddrulle eller leddskål i enden av knokkelen, slik at den sammen med naboknokkelen danner et ledd. Leddene er forskjellig utformet etter hvilken funksjon de har.

Skulderleddet er for eksempel et typisk kuleledd. Det forbinder skulderbladet og overarmen og kan bøyes i alle retninger.

Albueleddet mellom overarmen og underarmen er et typisk hengselledd. Det har sterke sidebånd og brukes for det meste til bøying og strekking. 

Håndrotsleddet består av to rekker med små knokler inne mellom nederste leddflate av underarmen og øverste leddflate av mellomhåndsknoklene. Det har sterke sidebånd, i tillegg til bånd mellom hver enkelt knokkel. Hovedbevegelsen for dette leddet er også bøying og strekking, men det er også mulig med litt sidebevegelse og dreiing. 

Mellomhåndsknokene er nederst forbundet med første tåknokkel. Dette er et hengselledd med stramme sidebånd. Hovedbevegelsen er også her bøying og strekking.

Tåknoklene er forbundet med hverandre med hengselledd og sterke sidebånd. Hovedbevegelsen er bøying og strekking. Fra øverst på annen tåknokkel går det et dobbelt elastisk bånd som fester seg på klobeinet. Dette båndet gjør at klobeinet med klokapselen dras oppover slik at klospissen ikke berører bakken når hunden går.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002