Hunder på jobb - partnere i byjungelen!!

Beat 20 er det mest belastede strøket i East Hartford sentrum. Patruljerende konstabel Bill Prolux og hans åtte år gamle schæfer Bruno kjører rolig langs hovedgaten inntill de ser en bilist som kjører mot rødt lys. 

De tvinger ham ut til siden slik at han må stoppe, og setter i gang med den velkjente rutinen. Bruno henger med forkroppen ut av vinduet og bjeffer og knurrer for at bilisten skal kjenne frykt, mens Prolux går forsiktig frem mot bilen.

Schæferhunden er verdens mest tallrike hunderase, og ble førstevalget som politihund kort tid etter at den ble etablert i Tyskland i 1899.  Politihunder er opptrent til å skape frykt, og dette er Bruno spesialist på.  Men som assistent for lovens håndhevere har schæferen også en annen viktig oppgave: å hjelpe til med å oppspore, fakke - men ikke gå til angrep på  - mistenkte.

Snuten er det redskapet den fremfor noe annet bruker i denne typen detektivoppdrag, men noen politimenn i Everett i staten Washington opplevde at deres hund Kento identifiserte en mistenkt på gaten etter at de for moro skyld hadde vist ham et politibilde av mannen. Det er en bedrift de fremdeles ikke har noen forklaring på.

Grunnen til at schæferhunden er så populær som patruljehund er at den reagerer så kjapt på kommandoer. På grunn av denne egenskapen egner den seg like ypperlig som førerhund for blinde og som filmskuespiller. Og få hunder er mer trofaste enn schæferen. Det er noe patruljekonstabel Prolux kan innestå for - Bruno har nemlig reddet live hans - ikke bare en - men to ganger.

Første gang var da en råkjører nesten streifet borti patruljebilen hans og Prolux satte i vei etter ham. Etter å ha tvunget råkjøreren til å stoppe i kanten av innkjøringen til en motorvei, oppdaget Prolux at bilen kjørte med stjålne skilter. Han ba bilisten om å komme ut, men i stedet startet mannen bilen. Da politimannen så grep etter bilnøklene, tråkket bilføreren klampen i bånn og satte av sted med politimannen på slep. 

 - Jeg ropte ikke til Bruno at han måtte hjelpe meg, forteller Prolux, for jeg var redd han ville bli overkjørt. Men etter å ha blitt slept av gårde noen sekunder, oppdaget jeg at han allerede var i bilen med tennene i bilistens høyrearm.

Hunden kom ham til unnsetning for annen gang da en mann kom løpende mot ham mens han siktet på ham med en pistol. 

 - Det ble fyrt av noen skudd, forteller politimannen, og jeg glemte til og med at jeg hadde med meg hund. Jeg begynte å skyte i et forsøk på å stanse fyren før han kunne skyte meg. Jeg antar at jeg slapp taket i båndet, men Bruno visste hva som var hans oppgave. Han sprang rett mot mannen og veltet ham i bakken.

På grunn av sin heltemodige innsats ble hunden senere dekorert med delstatens høyeste utmerkelse for livredning, og det avgjørende båndet mellom politihund og fører var befestet for alltid. Nå, etter at de har stanset bilen som kjørte mot rødt lys, går Prolux bort til bildøren og ber om vognkortet. Bruno bjeffer og buldrer i bakgrunnen mens politimannen med et vennlig smil skriver ut forelegg. Bilisten godtar forelegget uten innsigelser, mens han holder engstelig øye med schæferen. noen øyeblikk senere er den hyggelige politimannen og den "mannevonde" hunden tilbake i bilen på veg mot nye oppdrag.

En schæferhund kan gi inntrykk av å være mannevond når den ønsker å gjøre det, men den er ikke aggressiv av natur. Et barn kan ligge på Bruno og trekke ham i halen, og hvem som helst kan gå bort og klappe ham. Men når vi har bruk for aggressiviteten hans er det bare å slå den på, sier Prolux, omtrent som når vi slår på lyset.

Når Bruno jager, griper, holder tak i og knurrer mot folk, er det planlagt og bevisst. Når han får ordre om å slippe taket og ta det med ro, slipper han sporenstreks, skrur av raseriet og logrer med halen.

På et kveldsskift viser politihunden nok en gang hva den er god for, da Bill Prolux ved midnatt får en oppkalling. En kollega trenger hjelp straks for å få slutt på en slåsskamp. Men det samme beskjeden kommer, løfter Bruno hodet fra baksetet der han har ligget og døst. Om dette skyldes luktesansen eller en sjette sans, så vet schæferhunden at vennen hans er på vakt. Han setter seg straks opp og stirrer ut gjennom frontglasset mens han logrer med halen.

Da de kommer frem til åstedet, er slåsskjempene blitt skilt fra hverandre, men fremdeles skriker en av dem usammenhengende. Folk stimler sammen, og noen av dem er høyrøstede og tydelig påseilet. Schæferen begynner å bjeffe illsint, og menneskemengden trekker seg unna. Mens Prolux og Bruno observerer det hele fra sidelinjen, tar andre politimenn seg av dem som var innblandet i slåsskampen. Så ser Prolux at kollegene hans gjør seg klar til å sette håndjern på en av mennene, og Prolux' kropp spenner seg. Bruno reiser seg opp på alle fire. Det er bestandig fare på ferde når en person i affekt må godta å bli fratatt bevegelsesfriheten.

 - Pass opp, nærmest hvisker Prolux. Kommandoen utløser en omgang med rasende bjeffing fra Bruno. Så kjenner hunden at Prolux trekker nesten umerkelig i halsbåndet. Til forskjell fra kjæledyr har Bruno lært at denne kommandoen betyr at han skal reagere med å storme frem. Idet Bruno kaster seg frem mot den mistenkte med sinte bjeff, holder mannen straks fram hendene så det bare er å smekke jernene på. Så snart dette er gjort, gir Prolux et nytt signal, og hunden roer seg straks og logrer med halen i glede over å ha kunnet hjelpe til. Føreren hans geleider den fremdeles opphissede og kjeftende arrestanten inn i forsetet på patruljebilen, mens Bruno jumper inn gjennom førervinduet og inn i baksetet.

 - Hunden er bak deg, sier Prolux advarende til mannen. Arrestanten nikker og stirrer rett frem. Han har ikke falt til ro, men forholder seg taus. Prolux kaster et blikk mot hunden og skjuler et smil. Bruno har allerede krøllet seg sammen og tar se en lur. En time senere er begge på vei hjem.

 - Flink gutt, kamerat, sier Prolux. For en flink gutt du er.

Og så kan de gå til ro for natten.

Revidert: October 08, 2002