Hunder på jobb - Et selskapelig dyr

Nå som soningen gikk mot slutten, var hun på jakt etter en mulighet til å slå inn på en ny kurs i livet. Heldigvis befant hun seg på rett sted, for Nova er hovedkvarteret for et spesialprogram der innsatte lærer opp hunder til å bli partnere og hjelpere for mennesker med spesielle behov.

Barbara Clark hadde først bedt programkonsulent Heather Logan om å få en stor, sort hannhund å arbeide med. Men da programkonsulenten gikk til kennelen for  lete etter en kandidat, vendte hun tilbake med en liten, brun skapning som vred seg som en fisk på kroken i den andre enden av båndet.

 - Her har du hunden din, sa hun. Men den er nok dessverre hverken stor eller sort eller en hann. Cark ga hunden navnet Honey Hurricane. Hun var en vellykket krysning mellom cocker spaniel og den uvanlige rasen Nova Scottia duck tolling retriever. Begge rasene er intelligente, godlynte og lydige. Spanielen har vært brukt som selskaps og skjødehunder i flere århundrer. I renessansen ble slike hunder kalt trøstehunder, og på uttallige malerier fra den tiden er de avbildet som en del av en hjemlig scene. 

Honey hadde imidlertid fremdeles ikke fått særlig anledning til å følge sine naturlige instinkter. Den hadde holdt til på gaten, og i kampen for å overleve hadde den ært seg å gå i forsvar og knurre så snart andre hunder nærmet seg. En gang kastet den seg rasende mot Heather Logans kraftige schæferhund. Barbara Clark fryktet at hennes nye myndling skulle forvandles til middagsmat, men heldigvis gjengjeldte ikke den store schæferen angrepet.

Den 38 år gamle kvinnen hadde fått beskjed om at Honey skulle bli terapihund på sykehjemmet i Braeside. Selskap av hunder hadde vist seg å senke blodtrykket og risikoen for hjerteinfarkt, men for pensjonærene på sykehjemmet hadde det også andre gunstige, om enn ikke fult så oppsiktsvekkende virkninger. En hund eller en katt kan avlede oppmerksomheten fra smerter og verk, være en trøst i stressfylte stunder eller et vennligsinnet øre for ensomme mennesker. Spesialtrente hunder har vist seg å være god terapi for alkoholikere, ungdomsforbrytere, autistiske barn og mennesker med selvmordstendenser. Hunder med det rette lynnet - som spanieler - synes å ha en beroligende virkning på mange med psykiske problemer.

For å forberede Honey Hurrcane på hennes nye jobb, begynte Barbara Clark med å lære hunden å legge hodet rolig på kneet hennes og vente på å bli klappet og kjælt med. Deretter spilte Clark rollen som en eldre kvinne med gåstol og forsikret seg om at Honey holdt seg på tilstrekkelig avstand fra hennes ustøe bevegelser. Ved hjelp av en rullestol hjalp hun den unge hunden til å justere teknikken når det gjalt å "gå fot" etter henne. Etter et år besto spaniel-retrieveren American Kennel Clubs test og kunne smykke seg med tittelen Canine Good Citizen. Det var en triumf for både hund og fører. Kort tid etterpå slapp Clark ut av fengselet. Hun la armene om Honey og ga henne et siste kyss. Da kvinnen satte kursen mot døren, fulgte Honey etter. Clark snudde seg g sa: - Du blir her.

Med sine brune øyne fulgte hunden Clarks skikkelse da hun gikk ut gjennom døren. I likhet med sin matmor skulle hun nå ta fatt på et nytt kapittel i livet. Tre dager senere åpnet en ansatt ved Braeside Nursing  Home kassen som Honey var kommet i, og den unge hunden sprang ut, ivrig etter å begynne arbeidsdagen.

Den første hun besøkte var Esther, som led av alvorlig demens og sjelden snakket. Når hun gjorde det, strevde hun lenge og møysommelig med hvert eneste ord. Cathie Risser, medarbeideren med hovedansvaret for Honey, plasserte den vesle hunden rett foran den gamle kvinnen, som med en gang famlet seg fram til den silkemyke pelsen.

 - For en søt hund du er, sa Esther uten anstrengelse. Risser belønnet Honey med en matbit. Så tok hun Spanielen med til Alice Cooks private rom. Alice satt allerede ved vinduet, og ansiktet hennes lyste opp da hun så Honey. hun åpnet armene og hunden hoppet opp i fanget hennes og la hodet på Alices skulder. Det hadde vært tungt for den gamle kvinnen ni måneder tidligere å bryte opp fra melkefarmen og det store huset der hun hadde bodd, og komme til Braeside. Men det aller tyngte hadde vært å forlate collien Keesha. Det å få selskap av Honey gjorde det lettere å leve med dette savnet. Dette forsto Risser, og hun lot derfor den unge hunden bli hos Alice en stund før de gikk videre til de andre pensjonærene.

Hundeprogrammet på Nova Institution har lært opp mange hunder, som i likhet med Honey Hurricane gjør tilværelsen varmere for mennesker med spesielle behov. Men det er ikke de eneste som har glede av det. Honeys første matmor, Barbara Clark, utdanner seg nå til veterinærassistent.

Revidert: October 08, 2002