Hunder på jobb - Minerydder

Innenfor området som er merket, går King. Han er en stor schæfer 

Den store hunden og hans partner Yanka - en annen shcæfer som for øyeblikket befinner seg i  Boshoffs transportbil - er opplært til å oppdage eksplosiver. Sammen danner trioen et ekspertteam når det gjelder rydning av landminer. For et halvt år siden dro de fra Sør - Afrika til det krigsherjede Bihac, hvor de etter å ha ingått en kontrakt med en bosnisk organisasjon, tok fatt på sitt livsfarlige oppdrag.

Minerydning er blitt rene storindustrien. Man har regnet ut at mens det koster fem dollar å legge ut en landmine, kan det koste opp til tusen dollar å fjerne den. Det er økende etterspørsel etter minerydningshunder, og schæfere har vis seg å være velegnede til den krevende jobben.  I en undersøkelse forsvarsdepartementet i USA utførte, viste bruk av hunder seg å være både raskere og  mer pålitelig enn minerydning med mekaniske midler. For hvert funn av eksplosiver med enmetalldetektor er det mellom 100 og 200 falske alarmer. Men de spesialtrente hundene tar sjelden feil. Deres overlegne luktesans setter disse dyrene i stand til å lukte TNT- en i tradisjonelle landminer, og til og med kjenne lukten gjennom plasten som benyttes i nyere miner og som narrer mekanisk detektorutstyr.

Helt siden annen verdenskrig har hunder vært brukt til å snuse seg fram til eksplosiver. I følge en beretning skal en heroisk hund ved navn Ricky ha ført allierte troppestyrker trygt gjennom et avansert minefelt, selv etter at den ble skadet av eksplosivene den fant. En annen historie vil ha det til at den sovjetiske hær, som hadde godt over en million hunder, var spesielt takknemlig overfor hunden Zucha, da den i løpet av  to uker fant det utrolige antall av 2000 nedgravde eksplosiver.

I tillegg til minerydning brukes hundeteam i dag til i stor utstrekning til å finne bomber på amerikanske flyplasser. Dette programmet startet i 1972, da hunden Brandy fant en tidsinnstilt bombe  på et fly på Kennedy - flyplassen i New York bare 12 minutter før bomben skulle gå av. Denne schæferens vellykkede bombejakt fikk USAs føderale myndigheter til å opprette bombehundgrupper ved bortimot tredve flyplasser over hele landet.

Her i Bilhac står King og Yanka overfor en langt mer utfordrende oppgave - de må være med å lete seg frem til omtrent en million  skjulte landminer som ligger fordelt på 50 000 kvadratkilometer i Bosnia og Hecegovina. Heldigvis er den ni år gamle King en garvet veteran, som allerede hadde snust opp hundrevis av eksplosiver i Zimbabwe før han kom til Bosnia. Han avanserer videre med nesen   mot bakken.

Mens han står i den sikre korridoren utenfor teigen, gir Boshoff King mer bånd for å gjøre det lettere for hunden å bevege seg i det området som ennå ikke er ryddet. Den unge sørafrikaneren passer nøye på at båndet ikke berører bakken - det kreves nemlig ikke mer en et halvt kilos belastning per kvadrattomme for at en mine skal gå av. Likevel kan hundene vise til langt bedre tall enn de menneskelige minerydderne når det gjelder sikkerheten.

Nedenfor Boshoff og hans assistenter ligger byens store, hvite skolebygning taus og folketom. Bygget er erklært minefritt, men området der Yanka, King og Boshoff arbeider, et stykke opp fra skolen, er fortsatt et aktivt minefelt.

Mens føreren holder seg på ti meters avstand og ser på, tramper King opp og ned teigen. Halen svinger fra side til side. Boshoffs visir begynner å bli dugget på grunn 
av fuktighet og varme, da han merker at hunden snuser intenst og bevegelsene konsentrerer seg om et lite, gressbevokst område. Så skjer det. King setter seg, kikker over mot Boshoff og gjesper. Denne tilbakelente stillingen er hans livreddende signal. Mens andre hunder som brukes til å finne skjulte ting markerer ved å skrape med labben, holder King seg i ro for å unngå å detonere minen han har funnet. En eneste feilbevegelse kan drepe eller kveste både hund og fører.

Boshoff gir tegn til en vaktpost som står på taket av en bygning, og denne formidler beskjeden videre med walkie talkien sin. Så kartlegger han stedet før han og King går bort fra området. Deretter rykker en spesialgruppe inn og desarmerer minen som var utformet for å spre hundrevis av granatkardesksplinter med samme hastighet som geværkuler. Eksplosivet overføres deretter til et sikkerhetsområde der det detoneres. 

Klokken 11 er det på tide å avslutte for da er det blitt for varmt til at hundene kan arbeide.  Det ville ha tatt mennesker hele dagen å klare de fem teigene. Yanka og King har gjort området trygt på bare fire timer.

Senere, da trioen slapper av i huset sitt i byen, stikker en beundrer innom på besøk. Sabahudin Hodzic er 26 år og bruker protese på det ene benet. I oktober 1994 bl han slengt i bakken da en mine gikk av på en sti i Bihac.  " Et par sekunder senere," forteller han, " merket jeg og så jeg at jeg hadde mistet et ben" Hodzic er kommet for å  gi sin hyllest til disse hundene som risikerer livet for ham og naboene hans. Han klapper dem kjærlig og nynner for dem på det universelle ømhetsspråket.

En hest og kjerre passerer på veien som et symbol på at livet er i ferd med å venne tilbake til det normale. Det lyder kraftige hammerslag fra en by som er i ferd med å reise seg fra asken. Boshoff kaster et kjærlig blikk bort på hundene sine. På grunn av dem vil barn snart kunne leke trygt på markene rundt byen sin.

Revidert: October 08, 2002