Hunder på jobb - Slangejeger!

Det svære transportflyet er en slagmark i en miljøkrig der den 30 cm høye hunden på knapt åtte kilo er en spesialtrenet soldat i full beredskap. 

Terriere har lenge vært brukt av bønder til å ta rotter og andre skadedyr. Få katter kan måle seg med dem i så måte. En bull terrier ved navn Jenny Lind ble berømt etter å ha drept 500 rotter på halvannen time. Men Crickets oppdrag er enda mer utfordrende: Den vesle hunden må finne og drepe den giftige brune treslangen, som kan bli en til tre meter lang. I sitt naturlige australasiatiske økosystem holdes bestanden i sjakk av sine naturlig fiender og andre faktorer. Men for 50 år siden kom noen eksemplarer av dette krypdyret etter alt og dømme med som blindpassasjerer på en båt til Guam. På denne øya fant de et ypperlig varmt, fuktig og rovdyrfritt klima – og ble en sann plage.

I 1980 – årene kom myndighetene til at bestanden måtte kontrolleres, etter at  over en million brune treslanger- over 5000 pr kvadratkilometer – hadde sneket seg inn i hver krik og krok på Guam og forsynt seg grovt av øyas fugler og øgler, samt av egg fra ville og tamme fugler.

Slangen klatrer også opp i trestolpene der kraftledningene går og lager kortslutning ved å koble sammen strømførende ledninger, noe som siden 1989 har ført til strømstans gjennomsnittlig hver tredje dag. Og den har bitt minst 200 mennesker, flere mens de sov.

Samtidig har det blitt funnet syv slike slanger i og rundt fly som har kommet fra Guam til Hawaii, mer enn 6000 kilometer lenger øst. ” Behold slangene på Guam” var kampanjemottoet til delstatens representanter i Washington. Resultat: Kongressen bevilget nesten fire millioner dollar årlig til bekjempelse av disse krypdyrene.

Så gjør Cricket sin entrè. Han er en av de 14 Jack Russell terrierne som er stasjonert på Guam som ledd i et program som ble iverksatt i 1993. Instinktene som driver ham til fryktløst å søke etter og drepe en slik fiende, ligger den dypt i blodet.

Terriere er generelt sett hissige og modige dyr. De har vært beskrevet som store hunder i små kropper, og de er ikke redde for å gå løs på dyr som er tre ganger så store som dem. Midt på 1800 – tallet begynte en britisk prest og sportsmann, John ”Jack” Russell, å avle fram en art ruhårede foxterriere med ben som var lange nok til at den kunne følge med hestene under revejakten, men samtidig korte nok til å følge etter reven inn i hiet.

Allerede på 1300–tallet ble terrierne kalt jordhuner, på grunn av sin evne til å grave seg ned i jorden. Og ordet terrier kommer da også fra det latinske ”Terra” som betyr jord. Disse hundene er i tillegg så sta at det hender de oppholder seg flere dager under jorden uten verken vått eller tørt.

På grunn av sitt sterke jakt – og graveinstinkt kan terrieren i blant virke i livligste laget som kjæledyr.  Crickets forrige eiere, et eldre ektepar i California, taklet ikke den store energiutfoldelsen og mosjonslysten han la for dagen. Løsningen kom med en annonse fro landbruksdepartementet der de tilbød uønskede Jack Russell terriere et hjem. For Cricket ble dermed neste stopp Guam. 

Der ble den unge terrieren satt på departementets temperamentsprøve, der det bare var to mulige resultater; bestått eller stryk. Treneren kastet en brun treslange på bakken rett foran hunden. Cricket viste at han var en vaskeekte terrier og konsentrerte seg intenst om slangen. Han var som skapt for jobben.  Cricket, som nå er for veteran å regne, nærmer seg buken på det militære transportflyet sammen med Manibusan.

- Finn den, hvisker føreren, og Cricket snuser på bakken rundt hvert av hjulene på flyet.

- Flink gutt, Cricket, sier Manibusan oppmuntrende.

Cricket virker uinteressert helt til han kommer til det siste dekket. Da begynner han å logre med halen, og Manibusan løfter ham opp til understellshuset på undersiden av vingen så den kan fortsette letingen. Hunden forsvinner og dukker frem sekundet etter, noe som overbeviser Manibusa om at flyet er rent for slanger. Undersøkelsen er over.

Senere samme kveld inspiserer Cricket fraktlageret, og begynner plutselig å rive og slite i båndet sitt. Manibusan lyser med lommelykten i den retningen hunden trekker ham. Først tror Manibusan at partneren hans har funnet en kjempepadde, et brunt amfibiedyr som er så giftig  livsfarlig for et så lite dyr som Cricket.

Men Jack Russell terrieren holder nesen langs bakken og snuser med stiv hale. Dette er noe mer enn en padde, forstår Manibusan.

   - Hvor er den? Spør han. Cricket trekker føreren etter seg mellom to rekker med kasser som har ordet Hawaii skrevet på sidene. Ved et overdekket sluk løper den vesle terrieren frem og tilbake mens den rykker i båndet og gir fra seg høylydt klynking. Manibusan løfter metallplaten som ligger på gulvet, og en storhodet slange åler seg frem mot containerne.

Cricket trenger ikke noen ordre. Med strittende hår, spisse ører og sammenpressede kjevemuskler kaster hunden seg framover. Slangen får ikke tid til å snu seg, rulle seg sammen eller å angripe. Hunden griper slangen bak nakken, løfter den opp, og rister den voldsomt. Det tar knapt 20 sekunder å drepe krypdyret. Så lar han det falle ned på bakken og går tilbake til sin fører. Manibusa legger slangen i en plastpose.

Cricket får klarert enda to høyt prioriterte fly før han gjør seg ferdig med skiftet. Da de kommer tilbake til kennelen lokker Manibusan hunden til å ta plass på soveteppet sitt. Derfra følger Cricket med idet et par andre Jack Russell terriere går ut til dagskiftet..

Neste dag har Maribusan tenkt å ta hunden sin med til stranden for en dag med svømming i bølgene og soling. Han er klar over at enhver arbeider trenger litt hvile og rekreasjon.

Revidert: October 08, 2002