|
Mennene på fiskefartøyet er på vakt. Med det samme de
fikk øye på patruljebåten, sørget de for å kamuflere
den ulovlige lasten sin på bunnen av et lasterom fullt av
fersk snapper.
- Ikke noe
abalone på på dette skipet, hevder kapteinen bestemt.
Abalone er en art sjøøre, en snegle som forekommer i
store mengder langs kysten av Sør-Afrika. Den lever av
alger og holder økosystemet rent. Det tykke, saftige bløtdyret
er også svært ettertraktet som delikatesse. Selv om
kvotereguleringer fastsetter at Sør-Afrika årlig bare kan
ta 500 tonn abalone, overstiger det svarte markedet allerede
den mengden. Fortsetter dette i samme tempo, lyder
ekspertenes advarsler, vil det ikke lenger være mulig å
drive kommersiell fangst av abalone før det er godt 20 år.
En tjenestemann gir ordre om å åpne lukene. Besetningen
adlyder med stor ulyst, og lar lukene ramle ned på dekket
med et brak. Politimannen John Hennop gjør en håndbevegelse
mot politibåtens lyskaster. Et øyeblikk fyller en
skikkelse lyskjeglen, og frem fra det kraftige lysskjæret
dukker en svart og hvit border collie. Agent A1142, Cape Towns
nye sjøsnusehund, er klar til innsats.
Hennop tar den hårete bylten i armene og heiser hunden -
Tammy blant venner - ned på trålerdekket ved hjelp av et
tau. Så slipper han hunden fri, og visker:
- Finn det!
Tammy raver over dekket, og senker farten for
snuse på en haug med garn. Hun lukter på området
rundt fiskeluken og går i sirkel rundt en kasse med nesen
mot dekket mens hun følger et usynlig spor. Plutselig
legger hun seg ned ved siden av den andre luken. En av
besetningsmedlemmene gir fra seg en liten klukklatter og
tror tydeligvis at politiets hemmelige våpen er blitt sjøsyk.
Men Hennop ler ikke. Når en sporhund legger seg ned, er det
for å markere at den har været noe. Politiet senker en bøtte
ned i lasteromet, fyller den med fisk og tømmer innholdet på
dekket. Godt gjemt mellom småhai og snapper liger de hvite
skjellene og det saftige gule kjøttet til abalonen.
Mannskapet blir satt i varetekt.
I 30 år har trenere ved Sør-Afrikas politihundskole
arbeidet med særlig utvalgte dyr som brukes til å oppspore en lang rekke typer smuglergods, som sprengstoff,
horn fra neshorn og elefantstøttenner. Med sine millioner
av luktereseptorer i nesen har hunder en langt mer utviklet
evne enn mennesket til å skjelne mellom forskjellige
dufter. Og siden alle gjenstander avgir duftmolekyler, kan
hunder trenes til å finne nesten hva som helst. Tammy, for
eksempel, var den første hunden i verden som ble opplært
til å skjelne mellom lukten av abalone og lukten av annen
fisk, men det finnes også hunder som kan finne trøfler,
vise vei til seks uker gamle fingeravtrykk - og , forbløffende
nok, skjelne kreftceller fra normale celler.
Selv når en lukt er dyktig kamuflert, for eksempel når
narkotikasmuglere skjuler sin ulovlige last i bensin, kan en
hund likevel identifisere den lukten de er blitt opplær til
å finne. Tammys rase - bordercollien - ales vanligvis opp
for å passe sauer, da den har en medfødt evne til å
kontrollere en flokk ved å bringe dret ut av likevekt med
et "sterkt øye", noe som rett og slett betyr at
de stirrer dyrene i senk. Men da Tammy ble testet viste hun
absolutt ingen interesse for sauer.
Ettersom eierne syntes hun var for aktiv, ble hun til slutt
sendt til politihundskolen, men lot ikke til å ha noen av
de spesielle talentene som det var bruk for. En stund så
det ut til at de ville bli nødt til å selge henne. Da
oppdaget Hennop, som var hundetrener på skolen, et
interessant trekk ved den lille hunden. Grunnen til at Tammy
hadde ignorert sauene, var ikke at hun var lat, hun
konsentrerte seg bar uvanlig intenst om andre gjenstander,
som for eksempel en tennisball eller en freesbee.
- Hun ville
ikke ta øynene bort fra ballen, sier Hennop. I løpet av
mine 14 år som hundefører har jeg aldri sett maken til
konsentrasjonsevne hos en hund.
Tammy hadde en høyt utviklet sans for lek, en av de
viktigste egenskapene en sporhund må ha. For slike hunder
er det å finne skjulte gjenstander en lek. Dermed ga
hundeskolen henne et nytt oppdrag: hjelpe til i arbeidet med
å bevare den truede abalonebestanden. Hennop skulle være
hennes trener.
Uten større oppstuss satte hundeskolen i gang et program
for å fastslå om hun kunne læresopp til å lukte seg frem
til det truede bløtdyret. I 1997, etter flere måneders
opplæring for oppøve evnen til å finne fersk, dypfryst og
råtten abalone i plastrør, ble Tammy den første hund som noen gang var blitt akkreditert
for vern av truede bløtdyrarter. Bare for å kvalifisere
seg for selve akkrediteringstesten måtte hun foreta 45
oppsporinger, og hadde ikke lov å gjøre feil en eneste
gang.
Politifolk som tidligere hadde stilt seg skeptiske, ble
imponert. Etter avsluttende eksamen fikk Tammy den
offisielle tittelen som politiagent A 1142, med Hennop som fører.
Men den dyktige hunden ble snart et mål for trusler. Under
en rutinemessig flyplassinspeksjon avdekket hun en smuglet
abaloneforsendelse verd flere millioner rand. Like etter
fikk Hennop en telefon.
- Vi skal nok
få has på hunden din, sa en stemme.
Den telefonen var den første av mange. Heldigvis hadde
politiet vært forberedt på slike eventualiteter, og hadde
utstyrt Tammy med egen livvakt, en stor schæferhund ved
navn Zac. Nå arbeider de to dyrene sammen som et team.
Tammy snuser opp smuglergodset, mens Zac dekker henne.
På grunn av border colliens vellykkede innsats med å
oppspore ulovlig abalone, har Hennop begynt å trene opp tre
andre hunder som skal være med å verne Sør-Afrikas rike
biologiske mangfold. Men Tammys innsats står på mange måter
i en særstilling. Hennop minnes et fjernsynsprogram for
kort tid siden, hvor nyhetsreporteren intervjuet en talsmann
for noen av tyvfiskerne.
- Hva blir
gjort for å stanse den ulovlige abalonetrafikken? spurte
reporteren. Mannen lo, og svarte:
- Politiet har
en hund som heter Tammy, så vi snakker vel om mygg som
biter en elefant.
Senere, etter at Tammy hadde oppdaget en str forsendelse
med abalone, ble Hennop selv intervjuet.
- Myggen biter
elefanten, sa han. Og elefanten kan kjenne det. |