| anfall som skyldes sykelige
forhold i hjernen. Sykdommen kan forekomme i ulike styrkegrader fra
milde anfall (rastløshet, snusing, piping, stirrende blikk og
varierende grad av ustøhet) til de større anfall med tap av
bevissthet, kramper, fråde om munnen, avgang av urin og avføring
og stive lemmer.
Felles for alle slike anfall er at de kommer plutselig og er som
regel relativt kortvarige. Anfallet er som regel over etter noen
minutter og etterpå vil hunden ofte være usikker og trett og søke
trøst hos eieren. Mange hunder vil gjerne spise og drikke uten
måtehold etter et anfall, noe de ikke bør få lov til.
Anfallene kan være hyppige eller sjeldne, og de kan av og til
utløses av psykiske påkjenninger som plutselig støy, at eieren
reiser bort, stress, uro i huset osv. Hvis anfallene er hyppige, kan
de som regel holdes bra i sjakk med medisiner.
Man skiller mellom to former for epilepsi, nemlig idiopatisk
og ervervet epilepsi.
Idiopatisk epilepsi er en tilstand hvor man ikke kan finne
årsaken til anfallene. Det antas at hunder med denne lidelsen har
en genetisk bestemt lav krampeterskel.
Diagnosen ervervet epilepsi brukes når man kan forklare
årsaken til anfallene, som oftest patologiske (sykelige)
forandringer i hundens hjerne, eller stoffskifteproblemer som kan
føre til anfall.
Dersom det er snakk om forandringer i hjernen kan disse være
forbundet med ytre skade eller tidligere forandringer pga
infeksjoner eller liknende. Hos eldre dyr er også svulster en mulig
årsak.
Diagnose
Epilepsi kan ikke diagnostiseres ved hjelp av enkle
laboratorietester. Som regel er hunden symptomfri når den er hos
veterinær, og det er derfor viktig at eieren beskriver
symptomene så detaljert som mulig. Ting som kan være av betydning
for veterinæren å få vite, kan være:
- Om hunden har hatt adgang til giftige stoffer
- Hundens avstamning og evt sykdom hos søsken
- Er hunden fullvaksinert
- Tidligere sykehistorie, for eksempel operasjoner eller skader
eller om hunden har brukt medisiner tidligere
- Fôring og mosjoneringsrutiner
- Tid og sted for første anfall
- Så detaljert beskrivelse av selve anfallet som mulig
- Hvor ofte hunden har anfall
- Er det noen felles faktor som kan ha utløst anfallene
- Hvordan oppfører hunden seg før og etter et anfall
- Hvordan hunden oppfører seg mellom anfallene, om den har
forandret personlighet i forhold til før anfallene begynte
Behandling
Epilepsi behandles som regel med krampestillende medikamenter.
Det er ofte store forskjeller mellom hvert enkelt tilfelle av
sykdommen, og behandlingen må derfor tilpasses hver enkelt hund.
Dersom en hund har fått stilt diagnosen epilepsi vil den trenge
behandling livet ut.
Hunder dør ikke av epilepsi, med mindre de er gamle og svake
eller har svakt hjerte. Ofte er sykdommen en større belastning på
eieren enn på hunden. |