Hundens oppførsel?

En annen ting som påvirker hundens oppførsel er selvfølgelig miljøet, og hvordan vi oppfører oss overfor hunden. Dersom hunden er vant til å få noe godt når den tigger, vil den sannsynligvis fortsette å tigge mer og mer. Dersom hunden lærer seg at den ikke oppnår noe ved å tigge, vil den sannsynligvis ganske for slutte med denne oppførselen fordi den ikke oppnår noe med det. En liten valp kan fort bli aggressiv hvis vi bøyer oss over den og vifter med en pekefinger når den har gjort noe galt, fordi den oppfatter dette som veldig truende oppførsel fra vår side. Hvis vi derimot setter oss ned ved siden av valpen og tar et tak i nakkeskinnet på den, samtidig som vi sier et bestemt nei, vil vi sannsynligvis ikke oppleve dette problemet. Det er viktig å huske på at kroppspråk er veldig viktig for hunder, faktisk mye viktigere enn lyder. Hvis vi har et truende kroppspråk, samtidig som vi bruker et vennlig tonefall, vil hunden sannsynligvis oppfatte oss som truende. 

Er det noen sammenheng mellom hundens pelsfarge og oppførsel?
Så rart det enn kan høres, kan det faktisk være en viss sammenheng.
Selv om grunnlaget for hundens oppførsel hovedsakelig er kjønn, genetisk arv og miljøet hunden befinner seg i, vil fargen på pelsen også være et produkt av avl, og derfor kan man til en viss grad forutsi hundens gemytt ved å se på pelsfargen. Et eksempel på dette er Cocker Spanielen. Her finner vi flere forskjellige fargevarianter innenfor samme rase. Den mest kjente er kanskje den rødbrune, men det finnes også en type som er brun og hvit. Hos denne rasen eksisterer det et syndrom som kalles "avalanche of rage". Dette syndromet gir seg utslag i at hunden kan få aggressive anfall, som forsvinner igjen like plutselig som de kommer. Det kan virke som om dette syndromet er langt mer vanlig hos den rødbrune typen enn hos den typen som er brun og hvit.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: September 29, 2002