I de første beskrivelsene av Alaska nevnes en innfødt eskimostamme, malamutene, som holdt til ved Kotzebuesundet.  Malamutene ble ansett for å være spesielt høytstående, og de hadde uvanlig godetrekkhunder. I trekkhundkonkurransene som ble arrangert i Alaska på begynnelsen av 1900-tallet vekket malamutenes hunder stor oppmerksomhet, og stadig flere av deltakerne begynte å bruke disse hundene. Som så ofte er tilfellet, forsøkte man å forbedre rasen ved å krysse inn andre raser, men det var mislykket. Så tok man fatt på et fornyet avlsprosjekt grunnlagt på en hundestamme fra Kotzebue, og i 1962 ble alaskan malamute anerkjent som egen rase i USA. Den fins nå mange steder i verden, og er kjent som en ypperlig trekkhund.

Selv om rasen likner på en ulv, er den en hyggelig hund. Den viser ikke voldsom begeistring, men lar gjerne sin verdige mine falle i lek med folk og hunder den kjenner. Dette er en rase som krever mye mosjon, og man bør ikke skaffe seg en malamute hvis man ikke er glad i å friluftsliv. Den trives godt ute selv om det er kaldt, men som de fleste raser er den sosial og bør ikke overlates til seg selv i en hundegård mesteparten avtiden. Før man skaffer en slik hund bør man også være klar over at den røyter en del pga den tette underullen.

Svakheter hos rasen: HD er kjent hos rasen, men har svært liten utbredning. PRA er en vanlig øyesykdom på rasen i utlandet, og man kan ikke se bort fra at denne sykdommen forekommer her til lands. Ellers er dette en relativt frisk rase med lite problemer og en forventet levetid på 12 år.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: September 29, 2002