Anatolsk gjeterhund er like gammel som husdyrholdet i sitt hjemland, Tyrkia. Den er i nær slekt med de sentraleuropeiske mastiffene. Den er ualminnelig robust og bevegelig. og det er egenskaper som er livsviktige når hunden skal vokte saueflokken mot ulv og andre rovdyr.

Tyrkiske sauehyrder brukte aldri hunder til å gjete dyrene, bare til å vokte dem mot rovdyr. Disse vakthundene ble kalt "coban kopegi", men i 1970 - årene begynte oppdrettere å undersøke typen, og fant flere regionale forskjeller. Karabash-typen hører hjemme i det sentrale Tyrkia, og likner svært på hundene i det sentrale Tyrkia. I hjemtraktene er denne hunden en typisk vokter som bekytter dyrene mot ulv, bjørn og sjakal. 

Anatolsk gjeterhund er ikke aggressiv, men meget egensidig og selvstendig, og derfor ikke helt egnet som selskapshund. Med omhyggelig sosialisering kan den imidlertid finne seg til rette som familiehund, men bør ikke holdes i familier med små barn. Hunder av denne rasen er avhengig av å få bevege seg mye, og bør derfor ikke holdes i små leiligheter i tettbygde strøk. Den trives godt ute selv om det er kaldt, og er fornøyd med å leve utendørs. Rasen er ikke kjent for å være spesielt lett å dressere. Anatolsk gjeterhund er en enmannshund og ganske reservert mot fremmede. 

Rasen har til helt  nylig bare eksistert i sitt hjemland, men nå treffer man på den også utenfor Tyrkias grenser. For nærmere informasjon, kontakt Klubben for Større Selskapshundraser, P.b. 305, 1322 Høvik