| Et morsomt særtrekk ved rasen er den krøllete
halen som er høyt ansatt og ligger over på den ene siden av ryggen. Den
har også for vane å vaske seg med labbene som en katt.
Rasens opprinnelse er en schensihund fra Kwangodistriktet i Kongo. I
landsbyene fungerte disse hundene som vakthunder og
"renholdsarbeidere", men de ble også brukt til jakt. De var til
stor hjelp når det gjaldt å utrydde sumprotter, en slags store rotter
som kunne veie opp mot 10 kg. Bitt fra disse rottene var svært farlig for
mennesker.
I 1895 ble to eksemplarer av basenjihunden innført til England, men de
døde snart av valpesyke. Først i 1937 ble rasen gjenoppdaget og etablert
i England. Litt senere ble den også introdusert i Amerika gjennom import,
delvis fra England og delvis fra opprinnelseslandet. Rasen hadde store
vanskeligheter med å tilpasse seg det nordlige klimaet, både fordi den
er lett mottagelig for valpesyke, og fordi den har så tynn pels. I våre
dager er disse problemene overvunnet, og rasen finnes i mange forskjellige
land over hele verden. Karakteristisk for rasen er at den ikke kan bjeffe,
men utstøter en egen klagende låt.
Basenjien er kjent som en vennlig hund som er veldig glad i barn. Den
kan være avvisende overfor fremmede, men er ikke aggressiv. Dette er en
ivrig jakthund som trenger tildels mye mosjon for å trives. Dersom den
ikke blir tilstrekkelig aktivisert, kan den fort begynne med destruktiv
adferd. Basenjien bør ikke holdes som utehund. Den er en utpreget
familiehund som liker å være sammen med resten av familien.
Norsk Basenjiklubb |