| Fargene er blå, blå og tan, lever eller
sandfarge. Pelsen bør klippes flere ganger i året da den vokser hele
tiden. Den bør også børstes regelmessig for å unngå knuter som kan gi
hudirritasjoner.
Rasens historie er mer enn 200 år gammel. Rasen stammer fra en berømt
arbeidsterrier ved navn Trevelyn Old Flint. I begynnelsen ble rasen kalt
for Rothbury terrier. Den første hunden som ble kalt Bedlington Terrier
ble født på begynnelsen av 1800-tallet, i byen Bedlington i
Nord-England. Bedlington terrieren ble brukt som rottefanger på gårdene,
samt småviltjakt. Rasen ble også brukt av sigøynerne til
krypskytterjakt. Den hadde den fordelen at den jaget raskt og taust.
De første Bedlington Terrierne som kom til Norge, ble importert fra
Danmark i 1917, men det ble ikke drevet aktiv avl før i 1950- og 60-
årene. Foruten danske g engelske importer har også hunder fra Sverige,
Finnland, Holland og Tyskland dannet grunnlaget for rasens utvikling i
Norge. De siste tiårene har rasen blitt sjeldnere, og fra 1990 har det
ikke blitt født mer enn ca 10 valper av denne rasen pr.år i Norge.
Rasen er kjent for å være svært barnevennlig, og egner seg godt som
familiehund. En Bedlington Terrier vil som regel også gå fint sammen med
andre kjæledyr. Den er glad i å løpe fritt, og trenger daglige turer av
rimelig lengde.
Svakheter hos rasen: Kobbertoksikose eller bedlingtonhepatitt er
en spesiell sykdom hos denne rasen. Årsaken er en enzymdefekt som fører
til opphopning av kobber, spesielt i leveren. Utbredelsen av denne
sykdommen er angitt som middels.
Norsk Terrier Klub |