DyreWebbens faktasider!
Hund - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus] [Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Hunderaser - Berner Sennen |
|
| Berner Sennenhunden skal være over middels størrelse, med en mankehøyde som for hannhunder ligger mellom 64 - 70 cm. Tisper er gjerne litt mindre. Kroppen skal være kraftig og kompakt., med bred brystkasse. Pelsen skal være lang, og rett eller med noe fall. Hunder av denne rasen har en svart grunnfarge, med tan - fargede avtegn over øynene, på kinnene |  |
| og på alle fire leggene. I tillegg ser
man en hvit, smal , symmetrisk hodetegning og en hvit brysttegning.
Det er svært ønskelig ( men ingen betingelse) at hunden har hvite
poter, men hvitfargen skal ikke rekke lenger opp enn håndleddet.
Det er også ønskelig med hvit halespiss.
Berner sennenhunden er den av de 4 sveitsiske fjellhundrasene som er best kjent utenfor sitt land. De andre tre rasene er Grosser Schweizer sennenhund, apenzeller sennenhund og entlebucher sennenhund. Disse fire rasene har kjente aner ca 2000 år tilbake i tid. På den tiden dro de romerske hærene nordover og førte med seg store kvegflokker til matforsyning for troppene. Romerne hadde også med seg stor tunge hunder for å drive buskapen. Etter hvert som felttogene forflyttet seg ble flokkene mindre og en del hunder ble værende i de sveitsiske dalstrøkene. Fra disse hundene utviklet det seg lokale varianter, som hovedsakelig ble brukt i landbruket som kvegdrivere, gjeterhunder, trekkhunder og vakthunder. Fellesbetegneslen på disse hundene ble sennenhunder ( seterhunder). Rasene ble etter hvert meget sjeldne, men ble reddet gjennom målbevist avl. Av gemytt er denne rasen vennlig og godmodig. Den er kjent for å gå godt sammen med eventuelle andre kjæledyr som åtte være i familien, og den er som regel svært glad i barn. Den er hengiven og trofast mot sin eier, og den skal være relativt lett å oppdra. På tross av størrelsen er dette en aktiv hund som krever en del mosjon. Man bør imidlertid være forsiktig med anstrengende turer fram til hunden er ferdig utvokst. Svakheter hos rasen: HD forekommer, men er relativt lite utbredt. AD er mer utbredt enn HD. Meningitt har middels utbredelse.
|
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|