Den engelske setteren nedstammer fra britiske spanielraser, som
allerede på 1500-tallet ble brukt til fuglejakt. Disse spanielene
hadde som oppgave å markere fuglen ved å sette seg foran byttet,
for siden å nærme seg slik at jegeren kunne fange fuglen ved hjelp
av et nett.
Da man senere begynte å jakte ved hjelp av våpen, kunne man
skyte fugl i flukt, og hundens oppgaver ble derfor forandret.
Fuglehunden skulle nå markere fuglen ved å stille seg opp foran
fuglen, og nærme seg den slik at jegeren kunne skyte når fuglen
fløy opp. Deretter skulle hunden apportere.
Denne utviklingen skjedde trolig på begynnelsen av 1700-tallet,
og førte til utviklingen av den engelske setteren. Mye av æren for
rasen kan tilskrives Edward Laverack. Ved hjelp av aktivt
avlsarbeide formet han rasen slik at dagens Engelsk Setter avl
fortsatt bygger på hans arbeide.
Rasen har et vennlig gemytt, som gjør den til en ideel kamerat
for barn. Den engelske setteren er også kjent for å gå godt
sammen med andre kjæledyr. Dette er en svært sosial hund, den
trives ikke med å bli overlatt mye til seg selv. Den bør få ha
mye menneskelig kontakt, eller selskap av andre hunder. Man bør
også være klar over at hunder av denne rasen er svært aktive og
trenger mye daglig mosjon.
Svakheter hos rasen: Dette er ikke en rase som er mye
plaget av sykdommer. Enkelte tilfeller av allergi er kjent, men
utbredelsen er liten. Øyesykdommen PRA er kjent på rasen, men har
også svært liten utbredelse.
Norsk Engelsksetterklubb - Tlf.: 21 60 09 90 |