|
Cirneco dell’Etna eller Etnahund er
en elegant, våken, livlig og snill hund. I Norge finnes det
pr april 2001 kun seks eksemplarer av rasen, Finland har i
overkant av femten mens det i Sverige foreløpig finnes kun
en Etnahund. |
 |
|
Etnahunden er en mellomstor, elegant
og sterk hund med ganske lange linjer. Rasen har rett
overlinje, elegant skrånende fra manken til haleroten. En
tanke hellende kryss. Velutviklet, men ikke bred, og
moderat dyp brystkasse, mykt og ganske svakt buede ribben,
godt opptrukket buklinje. Pelsen er myk på hode, ører og
ben, ca. 3 cm lang, glatt og hard på kropp og hale.
Fargen varierer mellom alle nyanser av fawn eller tan.
Hvite tegninger er tillatt.
Skulderhøyde for hannhund er 46-50 cm, tispe 42-46
cm
Etnahunden har aner helt fra
faraoenes tid i Egypt for ca. 5000 år siden, trolig enda
lenger tilbake. Hjemlandets betegnelse cirneco har rasen fått
fra de gamle grekernes betegnelse på Sicilia - Cyrnecos -
og dell’Etna fordi rasen ble brukt på jakt i landskapet
omkring vulkanen Etna. Hundetypen ble brukt til
forskjellige former for jakt og var dessuten et dekorativt
innslag, noe som fremgår av de mange avbildningene som
fins bevart. Hunder fra Egypt ble spredd til mange øyer i
Middelhavet, og altså også til Sicilia. Typen er svært
lik faraohund og ibizahund, bare mindre. Den er en
jakthund som jager så vel på synet som luktesansen. Kanin
og hare er det vanligste byttet, men hunden jager så
stille at den også kan snike seg innpå fugl. De
fruktbare skråningene rundt Etna er rike på vilt.
Evnen til å jakte både ved hjelp av
syn og lukt deler rasen med faraohunden og ibizahunden.
Som mange andre gamle raser trenger også Etnahunden mye
mosjon, noe som kan gjøre det vanskelig å holde den i en
by. Rasen er nok ikke den letteste å oppdra, og den kan være
skeptisk til fremmede dyr og mennesker.
Kontaktperson for rasen i Norge er Evy
Fredhjem
Norsk Myndeklubb - Tlf.: 33 33 63 19 Hjemmeside.
|