| Deres forfedre var
fårehunder som ble brukt i Europa i mange år. Deres oppgave var
ikke først og fremst å gjete flokken, men å jage bort rovdyr og
uvedkomne. Disse hundene var derfor noe tyngre og mer
aggressive.
Etter hvert utviklet man gjeterhunder som var lettere. Man la
vekt på at hundene skulle være våkne og intelligente. De skulle
ha god kondisjon og evnen til å reagere hurtig på gjeterens minste
tegn. I forskjellige deler av landet utviklet disse hundene seg
relativt forskjellig. Felles for dem var imidlertid størrelsen. I
1891 ble Den Belgiske Fårehundklubben dannet. Rasestandarden ble
bestemt, og rasen ble delt inn i tre forskjellige varianter;
langhår, korthår og strihår. Senere har rasestandarden blitt
forandret, og man har kommet fram til de fire typene vi har i dag.
Groenendaelen er en glad, livlig og våken hund. Familien og
familiens nære venner er det viktigste for denne hunden, men andre
mennesker kan også fint aksepteres. Denne hunden er som regel
relativt barnevennlig, men den vil gjerne behandles med respekt av
barn såvel som voksne. Rasen kan også gå fint sammen med andre
kjæledyr, men man bør passe litt på den første tiden.
Hunder av denne rasen trenger relativt mye mosjon, og bør
absolutt ha muligheten til å løpe fritt med jevne mellomrom. Det
er en svært aktiv hund, som vil trives best dersom den blir
aktivisert. Fordi Groenendaelen er svært sosial, vil den ikke
trives med å bli overlatt til seg selv i en hundegård for lang tid
av gangen.
Dersom man har lyst på en slik hund, bør, man også være
forberedt på daglig pelsstell.
Svakheter hos rasen: Dette er en rase med få
helseproblemer. HD er kjent men lite utbredt, det samme gjelder
allergi og epilepsi. Norsk Belgisk Fårehund Klubb - www.nbfk.org |