| Den har et stort behov for mosjon, og er
derfor kanskje ikke den beste hunden å ha dersom man bor i byen uten gode
turmuligheter, eller ikke har tid til å gå relativt lange, daglige
turer.
Den Irske setteren har ikke så lang historie. Den kan ikke spores
lenger tilbake enn til tidlig på 1700-tallet. Opprinnelig stammer rasen
fra Irland, hvor den ble brukt til fuglejakt. Populariteten økte utover
på 1800-tallet. Den første Klubben for Irsk Setter ble dannet i Dublin i
1882, og på den tiden var det mange som trodde at dette var den eneste
settertypen som fantes. Mot slutten av 1800- tallet begynte man å
eksportere disse hundene, og rasen er nå like vanlig i Storbritannia, USA
og Europa som den er i Irland.
Rasen er kjent for å være pålitelig og barnevennlig, og egner seg
godt som familiehund dersom den får nok mosjon. Det er som regel heller
ikke noe problem å ha en Irsk setter sammen med andre husdyr. Man bør
være klar over at dette er en energisk rase, som alltid er klar for nye
eventyr. Ønsker man seg en hund som er glad i å slappe av foran peisen
er dette ikke et godt valg.
Svakheter hos rasen: HD har middels stor utbredelse,
testikkelmangel er relativt utbredt, bittfeil forekommer.
Norsk Irsksetterklubb |