| Den irske ulvehunden skal ikke
være fullt så tung og massiv som en grand danois, men ha
mer tyngde og masse enn hjortehunden. Minimum høyde
og vekt for hannhunden skal være 78,5 cm og 54,4 kg. For
tisper er de samme målene 71 cm og 40,8 kg. Alt under disse
målene er uønsket. Stor størrelse, som omfatter
skulderhøyde med proporsjonal kroppslengde, er et |
 |
av de
målene oppdretterne arbeider mot.
Den irske ulvehunden er Irlands nasjonalhund. Det er en
eldgammel rase, som finnes omtalt blant annet i de
gamle gæliske sagnene. Det er ganske sikkert at rasen kom
fra Hellas med Kelterne da de invaderte Storbritannia ca 279
f. Kr.
Denne svært storvokste hunden ble opprinnelig brukt som
krigshund og ved storviltjakt, spesielt ulvejakt. Den jaget
alene eller muligens i par, og det ble ventet av den at den
sporet opp byttet, forfulgte og nedla det, for siden å
bære det hjem.
Da ulven etter hvert ble utryddet i Irland holdt også
ulvehunden på å dø ut, men rasen ble bevart ved at de
gjenlevende eksemplarene ble samlet og krysset med bl. a
skotsk hjortehund og grand danois. I våre dager er rasen
kjent som en rolig og kjærlig selskapshund.
Den Irske ulvehunden er en snill kjempe, som blir sint
bare hvis noen provoserer den. Den er intelligent og svært
trofast, men den har likevel sterk egenvilje, så den bør
oppdras med fast, men vennlig hånd allerede fra den er
liten. Rasen er kjent for å være svært glad i barn. Den
er også en god vakthund. Til tross for sin størrelse
trenger den ikke mer mosjon enn andre raser, men den bør ha
god plass. La den få leke så mye den vil når den er
liten, men ikke tving den med på lange turer, da det kan
gå ut over skjelett og muskulatur før den er ferdig
utviklet. Denne rasen vil trives best med å få være en
del av familien, og den bør ikke overlates til seg selv i
en hundegård store deler av dagen.
Svakheter hos rasen: Spondylose regnes å ha
betydning for rasen, men er først og fremst et problem på
eldre hunder. HD er kjent på rasen, men er lite utbredt.
Portosystemisk shunt ( sykdom i fordøyelseskanalen) er
også relativt utbredt, men oppdrettere jobber med å få
kontroll over problemet.
|