|
Fargen varierer fra mørk til lys grå. Karakteristisk er
lysgrå eller fløtefargede partier på snute, kinn, strupe,
buk, bein og halens underside.
Skulderhøyden for hannhund er 61 cm, og for tispe 56 cm.
Et avvik på +/- 4 cm er tillatt.
Jämthunden ble utviklet fra svenske lokale spisshunder, og
er høyere enn den norske elghunden. Rasen tilhører det
nordlige barskogbeltets storvokste spisshunder. Rasen
skriver seg helt fra den tiden da veidefolkene slo seg ned i
Norrland. Det tok lang tid før Jämthunden fikk sin egen
standard, først og fremst fordi elghunden og jämthunden
lenge ble bedømt som en rase. Først i 1946 ble de delt i
to separate raser. Jämthundens dominerende bruksområde er
elgjakt, selv om den tidligere også er blitt brukt til jakt
på bjørn, gaupe og skogsfugl. Jämthunden er en svært god
elghund. Den finnes hovedsakelig i Sverige, hvor den er mer
ubredt enn den grå elghunden er i Norge.
Jämthunden er kjent for å ha et rolig temperament. Den er
også svært trofast mot sin herre, og en glimrende
vakthund. Rasen er kjent for å være robust og utholdende,
tapper og energisk. Før man går til anskaffelse av en slik
hund bør man imidlertid være klar over at den først og
fremst er en jakthund som krever mye mosjon, og som trives
best dersom den får lange turer hver dag.
Svakheter hos rasen: Dette er en rase med få
problemer. HD er kjent på rasen, men utbredelsen er angitt
å være liten. Det samme gjelder bittfeil. Andre arvelige
lidelser er ikke oppgitt. |