| I store deler av Øst Asia har det i uminnelige
tider eksistert en liten, korthåret og flatneset hund med halen ringet
over ryggen. Dette er den såkalte happahunden, som er mopsens stamfar.
Mopsen kom til Frankrike med den tyrkiske handelsflåten i 1533, omtrent
på samme tid som den første gang fant veien til Holland via
handelsforbindelser med Øst Asia. Rasen ble fort svært populær.
Pelsfargen ble satt i forbindelse med fargen på huset Oranienburg, og
hunden ble derfor opphøyet til hoffhund hos Wilhelm av Oranien. Da
Wilhelm III og Mary av Oranien dro til England for å bestige tronen i
1689, hadde de med seg flere mopser, og slik ble mopsen hoffhund også
her. I 300 var rasen svært populær, men så begynte det å bli gradvis
færre av disse hundene.
I 1864 var det så få mopser at dronning Victoria hadde problemer med
å finne et eksemplar til sin kennel. Ca 20 år senere ble det dannet en
egen klubb i England som skulle redde rasen. Dette avlsarbeidet har ført
til den mopsen vi har i dag.
Mopsen er en munter liten hund, som er svært elegant hvis den ikke
får lov å gi etter for sin nedarvede grådighet for mat. Det er en
energisk hund som trenger mer mosjon enn andre raser av samme størrelse.
Likevel bør mopsen helst mosjoneres i bånd og ikke utsettes for store
fysiske påkjenninger, da den flattrykte nesen kan skape åndedrettsbesvær
hos hunden. Rasen er kjent for å være hengiven overfor sine eiere, oggå
godt sammen med barn.
Svakheter hos rasen: Dette er en rase med få problemer.
Hårsekkmidd har middels utbredelse, men liten betydning for rasen. Det er
kjent noe tilfeller av epilepsi, og noen tilfeller av åpen gane, men
utbredelsen er liten. |