| Kroppen skal være bred, rett og muskuløs, og
pelsen skal være rett og rikelig, bløt og temmelig lang. Likevel er
pelsen så godt som selvrensende, dvs møkk drysser av og vann preller av
i stor grad. Av farge er disse hundene hvite
eller hvite med flekker i grått, blekgult, brunt eller grevlingfarget på
hode, ører og haleansats. Dette er en svært gammel rase som har blitt utviklet i Pyreneene
gjennom flere århundrer. En teori er at den stammer fra mastiffliknende
hunder som nomadefolket førte med seg fra Asia allerede før
bronsealderen. Hovedsakelig har denne rasen blitt brukt som vokterhund.
Den gikk da sammen med sauene døgnet rundt og voktet dem mot rovdyr.
Sammen med pyreneerhunden gikk det alltid en gjeter og en liten rase som
heter pyreneeisk gjeterhund som gjorde jobben med å gjete sauene.
Pyreneerhunden
var også en av de kongelige yndlingshunder ved det franske hoff før
revolusjonen. Senere har den aldri oppnådd den samme popularitet, selv om
rasen er godt kjent.
Dette er en hund som er kjent for å trives bra sammen med andre dyr.
Den trives ofte like bra inne som ute, og beskytter sin familie. Likevel
er den svært glad i mennesker, både voksne og barn. Man bør imidlertid være klar over at dette er en brukshund som trives best hvis den
får oppgaver å løse. Dersom man ikke har tid til å aktivisere en hund,
bør man derfor vurdere en annen rase.
Svakheter hos rasen: Allergi og eksem er relativt utbredt.
Enkelte tilfeller av bittfeil er kjent, men dette regnes
ikke å ha noen betydning for rasen. Ønsker du mer informasjon om
rasen? Besøk hjemmesidene til Norsk
Pyrenéerhundklubb. |