Hvem er vi?
Vil du på nett?

 

DyreWebbens faktasider!

 

Hund - Innhold:












Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla] [Degus] [Hamster] [Hest] [Hund] [Ilder] [Kanin] [Katt] [Marsvin] [Papegøye] [Rotte] [Undulat] [Ørkenrotte] [Uvanlige dyr] [Sårbehandling]

Annet stoff:






 

Hunderaser - Rottweiler!

Rottweileren er en kraftig, velproporsjonert, mellomstor hund, som ideelt sett skal gi inntrykk av stor kraft, smidighet og utholdenhet. Hannhundens mankehøyde er mellom 61 og 68 cm, mens den for tisper bør ligge mellom 56 og 63 cm. Vekten bør ligge rundt 50 kg for hannhund og 42 kg for tispe. Det er svært viktig å passe vekten hos denne rasen, særlig i ung alder, da hunden utvikles sent fysisk og overvekt vil være en belastning for skjelett og

leddbånd. Ideelt sett skal ribbeina ikke være lett synlige, men lette å kjenne ved berøring. Dersom man må trykke med fingrene for å kjenne ribbeina er hunden for kraftig.

Rottweileren stammer opprinnelig fra Tyskland, og regnes for å være blant de eldste hunderasene. Rasen kan spores helt tilbake til romertiden, hvor den ble brukt både som vakthund og gjeterhund. Navnet ”Rottweiler Metzgerhund” (Metzger = slakter) fikk de etter den gamle tyske byen Rottweil, hvor slakterne avlet på hundene som  brukshunder. På begynnelsen av 1900-tallet ble hundene trent som politihunder, et arbeid de egnet seg svært godt for. I 1910 ble rasen offisielt godkjent som politihund.

Av gemytt er rottweileren vennlig overfor voksne og barn og rolig inne dersom den blir fornuftig oppdratt og tilstrekkelig stimulert og aktivisert i hverdagen.  For lite aktivitet kan fort føre til destruktiv adferd, som at hunden begynner å bite i stykker ting hjemme. Rasen er svært intelligent, og lærer fort, men på grunn av den høye intelligensen har den også sin egen vilje, og den kjeder seg fort dersom treningen blir ensformig. Det kan derfor være en god ide å melde hunden på et hvalpekurs slik at man lærer å aktivisere den fysisk og mentalt fra den er liten. Et slikt kurs er også viktig sosialiseringstrening, noe som er en viktig del av hvalpetiden dersom man vil ha en rolig, avbalansert hund.

En annen grunn til at det er viktig å variere treningen, særlig med hvalper og unge hunder, er at rasen utvikles sent fysisk, og overdreven trening kan føre til belastningskader som kan gi varige mén. Treningsøktene bør av den grunn heller ikke være særlig lange til å begynne med, men heller gjentas noen ganger  løpet av dagen.

Før man skaffer seg en rottweilerhvalp, bør man være klar over at rottweilere er spesielt glade i å bite på ting, gjerne også hånden din når du leker med den. Man bør derfor være oppmerksom på dette fra første dag man har hvalpen i hus, og vennlig, men konsekvent nekte hunden slik adferd. Dette vil kreve en periode med mye tålmodighet og ”ett øye på hver finger”, men du vil likevel spare deg selv for mange frustrasjoner og utgifter når hunden har lært at den skal la tingene dine stå i fred.

Generelt vil jeg si at rottweilere er  herlige hunder, men litt av en håndfull i sine barne- og ungdomsår. Derfor er de nok ikke så veldig ideele for mennesker som ikke har noen tidligere erfaring med hund. Fordi de er så intelligente, har de mye kapasitet til å pønske ut rampestreker, og man bør innstille seg på mye jobb for  holde dem i aktivitet både fysisk og mentalt. Til gjengjeld får man en svært trofast og trivelig kamerat når hunden vokser opp som lønn for alt strevet.

Svakheter hos rasen: AD/ Ostechondrose (skjelettsykdom). HD og korsbåndsskader forekommer.

Ønsker du mer informasjon om rasen? Besøk hjemmesidene til Norsk Rottweilerklubb.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: September 29, 2002