DyreWebbens faktasider!
Hund - Innhold:
Gå til:
[Akvariefisk] [Chinchilla]
[Degus] [Hamster] [Hest]
[Hund] [Ilder]
[Kanin] [Katt]
[Marsvin] [Papegøye]
[Rotte]
[Undulat] [Ørkenrotte]
[Uvanlige dyr] [Sårbehandling]
Annet stoff:
|
Hunderaser - Saarloos Wolfhound |
|
| Dette er en middelstor, kvadratisk hund, med utseende som minner svært om ulv. Den har rett, sterk rygg, bred og sterk lend og lett sluttende kryss. Brystkassen er rommelig, med normalt buede ribben. Pelsen består av lengre dekkhår og tett underull. Fargen er ulvegrå eller brun i forskjellige nyanser, samt kremfarget til hvit. Skulderhøyden for hannhund |  |
| ligger mellom 65 og
75 cm, tispene er som regel noe mindre. Rasen er seint
utviklet takket være sine ulveforeldre.
Rasen er skapt av den hollandske genetikeren Leendert Saarloos ved å krysse ulv med schäferhund. Saarlos forsket med oppdrett og krysning av mange dyrearter og innledet på 20 tallet forsøk med å oppdrette en hunderase som skulle være sunnere enn de eksisterende. Han anskaffet seg en ulvinne fra en dyrepark, Fleur, som desverre døde av valpesyke. Han skaffet da en til, Fleur II, og parret henne med Schæferen Gerard van der Fransenum. De ble foreldre til 28 halvulver og ut fra dem ble det plukket ut 3 avlsdyr. Saarloos gjennomførte et målbevist avlsarbeid, men først etter hans død i 1969 ble det nok bredde over oppdrettet til at hans rase ble offisielt anerkjent. Saarloos mente at tamhundene, og da ikke minst schäferhunden, led av mange arvelige fysiske og psykiske defekter som påvirket deres helse og funksjonsevne, som f.eks. hofteleddsdysplasi og karaktersvakheter. Hans arbeid med ulv- og schäferhundkrysningene ble gjort bl.a. for å bevise dette og korrigere feilene. Rasen ble godkjent av den hollandske kennelklubben i Holland i 1975, som også fastsatte rasens navn. Før man anskaffer en slik hund er det en del ting man bør være klar over: Saarloos Wolfhund er ikke en storbyhund. Den trives best i roligere miljøer. I skog og mark er den lykkelig; her kan den få være hund. Saarloosen kan ha et sterkt jaktinstinkt og jakter gjerne på hare og mus. Voksne hunder trenger mye fysisk og mental trening. Saarloosen trives godt på hundetrening. Selv om den kanskje kan virke usikker i begynnelsen vil den som regel vise stor arbeidsiver når den først har blitt kjent med miljøet. Hundene er ivrige i alle grener; f.eks. bruks, lydighet og agility. Imidlertid hunder av denne rasen temmelig sta, og derfor kan man ikke forvente seg blind lydighet Det er ikke alltid enkelt å ha hunder av denne rasen. Nybegynneren bør søke råd hos erfarne oppdrettere/ eiere av rasen, før man bestemmer seg for å kjøpe Saarloos Wolfhund. Hunder av denne rasen er kjent for å gå godt sammen med andre hunder, og den er veldig tolerant med barn. Den elsker sin familie over alt annet og vil alltid være med. Saarlosen trives ikke alene, tvert i mot medfører den sterke flokktilhørigheten en sterk adskillelsesangst. Dette kan føre til stor ødeleggelse av inventar i hus og hundegård dersom hunden blir overlatt for mye til seg selv.
|
|
Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
|