| ligger mellom 65 og
75 cm, tispene er som regel noe mindre. Rasen er seint
utviklet takket være sine ulveforeldre.
Rasen er skapt av den hollandske genetikeren Leendert
Saarloos ved å krysse ulv med schäferhund. Saarlos forsket
med oppdrett og krysning av mange dyrearter og innledet på
20 tallet forsøk med å oppdrette en hunderase som skulle være
sunnere enn de eksisterende. Han anskaffet seg en ulvinne
fra en dyrepark, Fleur, som desverre døde av valpesyke. Han
skaffet da en til, Fleur II, og parret henne med Schæferen
Gerard van der Fransenum. De ble foreldre til 28 halvulver
og ut fra dem ble det plukket ut 3 avlsdyr.
Saarloos gjennomførte et målbevist avlsarbeid, men først
etter hans død i 1969 ble det nok bredde over oppdrettet
til at hans rase ble offisielt anerkjent.
Saarloos mente at tamhundene, og da ikke minst schäferhunden,
led av mange arvelige fysiske og psykiske defekter som påvirket
deres helse og funksjonsevne, som f.eks. hofteleddsdysplasi
og karaktersvakheter. Hans arbeid med ulv- og schäferhundkrysningene
ble gjort bl.a. for å bevise dette og korrigere feilene.
Rasen ble godkjent av den hollandske kennelklubben i Holland
i 1975, som også fastsatte rasens navn.
Før man anskaffer en slik hund er det en del ting man
bør være klar over:
Saarloos Wolfhund er ikke en storbyhund. Den trives best
i roligere miljøer. I skog og mark er den lykkelig; her kan
den få være hund. Saarloosen kan ha et sterkt jaktinstinkt
og jakter gjerne på hare og mus.
Voksne hunder trenger mye fysisk og mental trening.
Saarloosen trives godt på hundetrening. Selv om den kanskje
kan virke usikker i begynnelsen vil den som regel vise stor
arbeidsiver når den først har blitt kjent med miljøet.
Hundene er ivrige i alle grener; f.eks. bruks, lydighet og
agility. Imidlertid hunder av denne rasen temmelig sta, og
derfor kan man ikke forvente seg blind lydighet
Det er ikke alltid enkelt å ha hunder av denne rasen.
Nybegynneren bør søke råd hos erfarne oppdrettere/ eiere
av rasen, før man bestemmer seg for å kjøpe Saarloos
Wolfhund.
Hunder av denne rasen er kjent for å gå godt sammen med
andre hunder, og den er veldig tolerant med barn. Den elsker
sin familie over alt annet og vil alltid være med.
Saarlosen trives ikke alene, tvert i mot medfører den
sterke flokktilhørigheten en sterk adskillelsesangst. Dette
kan føre til stor ødeleggelse av inventar i hus og hundegård
dersom hunden blir overlatt for mye til seg selv.
|