| Shetland Sheepdog, eller Sheltie som den
ofte kalles til daglig, stammer blant annet fra de gjeterhundene som
de første innvandrerne på Shetlandsøyene en gang hadde med seg.
Disse hundene kom fra Skandinavia, hovedsakelig fra Vestnorge. På
slutten av 1400-tallet kom islandske fiskere til øyene og hadde
også med seg hunder av spisshundtype. Disse to rasene ble krysset,
og etter en tid introduserte man også skotsk gjeterhund. Resultatet
ble en rase man kalte Tonic Dog. Etter hvert ble det også blandet
inn småvokste eksemplarer av collie, og slik ble den rasen skapt
som vi |
 |
| i dag kjenner som Shetland
Sheepdog. Rasen har nå vært etablert i rundt 125 år, men det var
en tid sterk diskusjon om avlens formål og kravene til rasen. Da
man til slutt kom til enighet, fikk rasen sin første standard
omkring 1914.
Sheltien er en våken hund med smidige bevegelser. Spenst og
hurtighet er stor i forhold til hundens størrelse. Mankehøyden
ligger normalt rundt 35 - 37 cm. Pelsen er dobbelt, med rett, grovt
og langt dekkhår over kort myk og tett underull. På hals, bryst og
øverste del av bena skal det være rikelig pels. Fargen varierer
mellom sobel, klar eller skygget i alle nyanser fra blek gyllen til
dyp mahogny, tricolor ( rent sort på kroppen med varme tan-
tegninger) eller blue merle ( klar sølvblå farge med flekker og
marmorering i sort)
Dette er en fin familiehund. Den går som regel godt sammen med
familiens barn, men kan være skeptisk både til barn og voksne den
ikke kjenner. Den trives best hvis den får være et medlem av
familien, og fordi den er svært lettlært og intelligent egner den
seg godt i agility og lydighetskonkurranser. Den trenger gjevnlig,
men ikke spesielt mye mosjon. Pelsen bør børstes gjevnlig.
Svakheter hos rasen: HD er kjent på rasen, men
relativt lite utbredt. Øyensykdommen Collie eye anomali forekommer
på rasen, men det tas hensyn til denne sykdommen ved utvelgelse av
avlsdyr.
Ønsker du mer informasjon om rasen? Besøk hjemmesidene til Norsk
Shetland Sheepdog Klubb. |