| Tibetansk spaniel har
hundreårige tradisjoner i Tibet. Den har en viss likhet med
en ikke alt for forfinet pekingeser, og man tenker seg at
den kan være etterkommer av tidligere tiders
pekingesere som ble sendt som gave til Tibet.
Tibetansk spaniel er egentlig ikke noen spaniel, det er
bare et navn som ble satt på den da den gjorde sin entré i
England med hjemvendte misjonærer på begynnelsen Av 1900 -
tallet. Den tibetanske spanielen levde for det meste i
klostrene i Tibet. Der var den en flink vakthund og en
hyggelig selskapshund for munkene, foruten at den ble brukt
til å drive bønnehjulene for makelig anlagte munker.
Hundene hadde også en religiøs/mytologisk
symbolverdi.
Til å begynne med gjorde rasen ingen suksess i Europa,
men etter en viss tid ble den veletablert. I dag er den en
av våre mest populære miniatyrhunder.
Hunder av denne rasen er våkne og kvikke. De er kjent
for å være gode familiehunder og barnehunder, relativt
lette å dressere og svært tillitsfulle. Rasen passer både
for by- og landliv, da den ikke er spesielt mosjonskrevende.
Den må likevel ha gjevnlige turer og setter stor pris på
å få løpe løs en gang i blant..
Svakheter hos rasen: Øyesykdommen PRA er kjent
på rasen, og utbredelsen er angitt som middels. Ellers er
dette en rase med relativt få plager. |