| Dette er en mellomstor, rektangulær hund,
som gir inntrykk av å være utholdende, våken og avbalansert.
Kroppen skal være muskuløs, med vannrett rygg, kraftig og svakt
konveks lend og dypt, middels bredt bryst. Skulderhøyden
varierer mellom 59 - 70 cm for hannhund, og 57 - 65 cm for tisper.
Pelsen kan være av tre typer: |
 |
- Korthåret - dette er den mest vanlige. Pelsen er da
tilliggende, meget kort, med ubetydelig underull.
- Strihåret - middels lang, tett, rett og glattliggende
dekkhår, med litt underull og moderate faner. Dette er en meget
sjelden hårlagsform.
- Langhåret - Mykt, langt, dekkhår med eller uten underull,
glatt eller bølget. Pelsen er da 3 - 5 cm lang, noe lengre på
hals, bryst, og buk.
Fargen kan variere mellom Sølv-, rådyr-, eller musegrå samt
overganger mellom disse fargetonene. Små hvite tegninger på bryst
og tær er tillatt, men ikke ønskelig.
Rasens opprinnelse er noe usikker. Man tror at blodhunden
er en av forfedrene. Allerede fra begynnelsen av 1600 - tallet
finnes hunder av liknende rase avbildet på malerier. På
slutten av 1700 - tallet begynte et mer bevisst avlsarbeide og rasen
ble da avlet fram spesielt for fuglejakt ved hoffet i Weimar i
Tyskland. Man fikk tidlig den oppfatning at dette var en spesielt
eksklusiv hund, som ikke kunne anskaffes av hvem som helst. I dag
stiller rasen imidlertid på lik linje med alle andre raser.
Weimaraneren kom som utstillings- og selskapshund til Storbritania
og USA allerede tidlig på 1950 - tallet. Etter hvert kom rasen
også til Norge, men den er ikke så tallrik her til lands. Den er
imidlertid etter hvert blitt svært populær mange steder i verden,
både som allround jakthund og tjenestehund.
Weimaraneren er en glimrende jakthund. Den er som regel lett å
trene, og gjør det derfor som regel bra på lydighetskonkurranser.
Rasen har vært brukt både som politihund og som vakthund. Rasen er
kjent for å ha et jevnt og godt temperament, og er derfor velegnet
som familiehund. Man bør imidlertid være klar over at den krever
mye mosjon, og man bør derfor ikke skaffe seg en slik hund hvis man
ikke liker å gå mye tur. Den vil heller ikke trives med å stå
mye ute alene, men må få lov å være en del av familien.
Svakheter hos rasen: HD er kjent, men har liten
utbredelse. Furunkulose (hudsykdom) ansees som et problem for rasen. |