| ben, bryst og hals. Noe hvitt
på hode og snute er også tillatt. Skulderhøyden
ligger vanligvis mellom 25 - 31 cm, vekten hos både hannhund og
tispe er ca 10 - 12 kg.
Kong William I's matrikkel fra 1086 gir oss det første
skriftlige bevis for at denne rasen var i arbeid som
gjeterhund allerede på den tiden. Dens tradisjonelle oppgave var å
dirigere kveget ved å småbite dem i bena, og deretter skvette
raskt unna.
Rasen har likevel en omdiskutert bakgrunn. Enkelte hevder at
corgi pembroke stammer fra hunder som ble brakt til Wales av flamske
vevere som slo seg ned i området, og krysset sine hunder med
valisiske innfødte hunder. Andre påpeker likheten mellom corgi
pembroke og den svenske vestgøtaspetsen. Disse mener at
handelsforbindelsen mellom Wales og Sverige brakte rasen til Wales.
Selv om dette opprinnelig er en arbeidshund, tilpasser den seg
lett livet som familiehund, bare den får en middels lang tur hver
dag. De har relativt lett for å legge på seg, og man bør derfor
tilpasse fôringen etter mengden mosjon. Den kan være svært
beskyttende overfor sine eiere, og for å unngå dette bør den
oppdras fra den er liten. Den kan gå godt sammen med barn, men da
helst litt større barn som ikke behandler den for røft.
Svakheter hos rasen: HD er kjent, men lite utbredt.
Utbredelsen av tannmangel og bittfeil er middels, men dette har
ingen stor betydning for rasen.
Ønsker du mer informasjon om rasen? Besøk hjemmesidene til Norsk
Welsh Corgi Klubb. |