Hunderaser - Yorkshireterrier!

Mankehøyde for hunder av denne rasen er normalt ca 15 - 17 cm, og vekten skal være maksimalt 3,2 kg. 

Opphavet til dagens yorkshireterrier var en jaktterrier på 6-7 kg som ble avlet fram i Storbritannia midt på 1800-tallet. Man tror at skotske arbeidere som søkte arbeid på veveriene i Nor-England hadde med seg sine egne terriere, som siden ble krysset med lokale varianter. Detaljene i rasens utvikling er imidlertid ganske usikre. Antgelig finnes både clydesdale-, paisley- og engelsk toy terrier såvel som den nordengelske terrieren dandie dinmont å finne blant yorkshireterrierens forfedre. Senere blandet man også inn malteserblod, for å få den silkefine pelsen, og for å oppnå at hundene ble mindre. Ved at man konsekvent avlet på de minste individene, oppnådde man også å utvikle en stadig mindre rase. Etter hvert ble dette en slags "motehund" som fine damer bar med seg i vesken eller på armen. De første yorkshireterrierene med samme utseende som vi kjenner til i dag, dukket opp rundt 1870, og rasen ble første gang registrert i 1886.

 På grunn av den lange, svært fine pelsen, trenger yorkshireterrieren daglig pelsstell. Mange som har en slik hund og ikke ønsker å stille den ut, foretrekker  holde hunden relativt kortklipt. Man skal likevel være klar over at en kortklipt yorkshireterrier også trenger å børtes nesten daglig for å unngå floker i pelsen, men dette vil på ingen måte ta like mye tid som det å stelle pelsen på en yorkshireterrier som ikke har blitt klippet.

 Yorkshireterrieren er en våken liten hund, som alltid er klar for nye eventyr.  Den er utholdende for sin størrelse og blir gjerne med på lange turer, men blir den tilstrekkelig aktivisert inne, er det ikke nødvendig med timelange turer hver dag. Som mange andre små hunderaser er dette en hund som er glad i å bjeffe når det ringer på døren, men er man tålmodig og konsekvent er det ingen umulighet å lære den av med dette. Rasen er kjent for å være relativt barnevennlig, men hunden kan skvette og knurre dersom barnet blir for voldsomt, og egner seg derfor kanskje best i familier med større barn. Som regel går hunder av denne rasen også fint sammen med andre dyr.

 Svakheter hos rasen: Patellaluksasjon (kneproblem) er kjent, men utbredelsen er liten. Tannmangel og bittfeil har middels utbredelse. Fødselsvansker forekommer relativt ofte.

Ønsker du mer informasjon om rasen kontakt: 
Norsk Miniatyrhund Klubb på tlf.: 63 90 28 07.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: September 29, 2002