Hvilken kanin skal jeg velge?

En frisk kanin har glatt og blank pels uten bare flekker og tegn til parasitter. Øynene er klare og lysende, ikke matte og stirrende. Det skal ikke være tegn til puss eller rennende øyne. Nesen skal være tørr og uten utflod, og ørene er rene, uten belegg eller skorper. Det skal heller ikke være tegn til diaré hos kaninen.

Hann eller hunn?
En kjønnsmoden, ukastrert hann som ikke blir brukt til avl, har ofte sterk seksualdrift, som han viser ved å urinere ofte for å markere revir. Han vil også ofte prøve å bedekke alt han kommer over. En hannkanin kan kastreres når han er mellom 4 og 6 måneder gammel. Da vil som regel dette adferdsmønsteret dempes.

Hunner egner seg godt som kjæledyr selv om de ikke er kastrert. Risikoen for infeksjon etter et inngrep kan dessuten være større hos hunnen. I brunstperioden kan imidlertid hunnen vise noe aggressiv adferd. Hvis du har flere kaniner, er det lurt å sette den brunstige hunnkaninen i eget bur i denne perioden.

Størrelse og personlighet
Kaniner har veldig forskjellige personligheter. De større rasene er som regel roligere av natur, og derfor ofte de beste å kjøpe dersom man har barn i huset. Fordi de er større, vil det ikke være så lett å løfte og bære på dem hele tiden, og de er lettere å klappe fordi de ofte er rolige. Små raser er ofte livligere og mer lettskremte. Noen ganger er de også hissigere. 

Har man barn er det lurt å skaffe en voksen kanin. Kaninunger er svært aktive, de napper oftere etter hender og tygger på alt de kommer over. Voksne kaniner er også lettere å få renslige, hvis de ikke allerede er det.

En eller to?
Kaniner er svært sosiale dyr og trives best hvis de får være flere sammen. I vill tilstand lever kaniner i flokker på opp til hundre medlemmer som samarbeider om å finne mat, holde utkikk etter fiender og lære opp ungene. I fangenskap kan mennesket til en viss grad erstatte selskapet fra en annen kanin, men dette forholdet vil aldri være det samme for kaninen som å ha en kaninvenn hos seg i buret hele tiden. 

Det kan faktisk være en fordel for eieren også å skaffe seg to kaniner i stedet for en. Dersom man har flere kaniner sammen, kjeder de seg mindre og gjør faktisk ofte færre rampestreker. Som regel er de også gladere og lettere å få kontakt med.

Det som er viktig å huske på, er at kaniner er svært flinke til å formere seg. Derfor bør man ikke ha kaniner av forskjellig kjønn i samme bur dersom de ikke er kastrert/sterilisert. Ville kaniner blir som regel ikke venner med andre enn flokkmedlemmer, men vil derimot gjerne beskytte hulen sin mot inntrengere. Kaniner fra forskjellige kull trenger derfor  tid på seg til å bli vant til hverandres lukter før de settes i samme  bur. Når de først har blitt vant til hverandre, blir de gjerne uatskillelige, og hvis den ene dør, kan dette påføre den andre stor sorg.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: October 08, 2002