Fakta om skilpadde!

• Kjøp ikke en hvilken som helst skilpadde. Vær klar over at dyr fra tropiske og subtropiske strøk, og fremfor alt helt unge dyr, krever særlig omsorgsfullt stell. Se nøye etter at dyret ikke har synlige skader eller sykdomstegn. Vær ikke redd for å spørre ut forhandleren.
• Sørg for at dyret får et tilholdssted i tråd med vante omgivelser.
• La ikke skilpadden bli leketøy for små barn
• Sørg for riktig og allsidig fôring
• Gi skilpadden et ukentlig bad i den tiden av året hvor den er mest aktiv, og vær nøye med rensligheten
• La skilpadden få mest mulig anledning til å beite, mosjonere og sole seg utendørs i sommerhalvåret, men la den ikke gå løs uten tilsyn.
• Sørg for riktig dag- og nattemperatur når skilpadden skal holdes innendørs, og la den gjerne få høyfjelssol en gang i blant.
• Se opp for sykdomstegn, og oppsøk veterinær med en gang hvis du tror at den feiler noe.
• Husk at de fleste europeiske skilpadder går i vinterdvale, og sørg for at skilpadden din får best mulige forhold under overvintringen.

Skilpaddekroppen
Hos de fleste skilpadder er det det tunge kraftige panseret som er mest iøyenfallende. En skilpadde kan ikke krype ut av skallet sitt, da det er en uløselig del av skjelettet som følger skilpadden hele livet. Skallet må derfor vokse sammen med skilpadden. Brystbenet og alle ribbena inngår som en del av skallet, og det meste av ryggraden er også en del av dette skjoldet.

Hodeskallen er liten i forhold til kroppen ellers. Skilpaddene mangler tenner, kjevene er isteden forsynt med et slags nebb med skarpe hornkanter. Dette nebbet er velegnet til å bite med, skilpadden river og klipper opp maten i passende stykker, som den så svelger hele. Tungen er lite bevegelig, og skilpadden har derfor ofte vondt for å spytte ut uønskede ting den måtte få i seg.

Skilpaddenes levevis
Landskilpaddene er varmekjære dyr. Stort sett foretrekker de europeiske landskilpaddene tørre steder; mer eller mindre steppeaktige områder, gjerne kulturstepper og beitemarker eller tørre fjellheier med sparsom plantevekst. Vi finner dem også i strøk som er preget av sanddyner og halvørken, og i tett krattskog. Spør forhandleren hvor din skilpadde kommer fra, slik at du kan gjøre omgivelsene så naturlige som mulig for den.

Skilpadden har en liten hjerne i forhold til kroppen. Sammen med den kraftig utviklede ryggmargen er den imidlertid fult tilstrekkelig til å sikre en velkoordinert og hensiktsmessig adferd. Forskning tyder likevel på at det er svært vanskelig å lære skilpadden noe. Dens adferdsmønster er urokkelig fastlagt, og ser ikke ut til å kunne forandres.

Skilpadden har de samme sansene som vi selv og andre virveldyr. Øynene er bygget på samme måte, og registrerer lys og skygger, bevegelser, former og farger. Skilpadden reagerer særlig på bevegelige skygger, og trekker da hodet inn i skallet som en forsvarsreaksjon.

Skilpaddens ører er ganske enkelt bygd opp. Det ytre øret mangler, og knoklene i det indre øret er enklere sammensatt enn hos oss. Det antas at skilpadden hører dårlig, men dette er forløpig lite utforsket.

Luktesansen er meget velutviklet. Skilpadden lukter seg frem til maten, og snuser på alt den kommer over. Hvis ikke maten har den  riktige lukten, nekter dyret å spise.

Skilpadden har også en velutviklet smakssans, tungen er tett besatt av smaksløker, og den er nøye med hva den spiser.

I tillegg har skilpadden en skarp berørings- og vibrasjonssans. Selv svake rystelser i underlaget eller en forsiktig berøring av panseret blir øyeblikkelig registrert.

Copyright © 2000 [DyreWebben]. Med enerett.
Revidert: September 29, 2002