I
fjøset hennes bor femten kaniner. Seks av dem er
hoppekaniner. Ina har sju hjemme i garasjen på Støren.
Venninnene har drevet med kaninhopping i nesten to
år. En til to ganger i måneden deltar kaninene på
konkurranser, hvor de hopper høyde og lengde og løper
hinderløp.
Mistet norgesrekorden
Maris Champion Golden Flame, til daglig kjent
som Tony, ble norgesmester i høyde i vinter. 80
centimeter hoppet toåringen.
- Inntil for et par uker siden hadde han også
norgesrekorden på 90 centimeter. Den nye rekorden
er 95, forteller Mari.
Nå venter fire hindre opp til 45 centimeter på
Tony og Inas kanin Lotte (3). Men klokken ti om
morgenen er i tidligste laget for hoppetrening.
Kroppen vil liksom ikke over hindrene - i alle fall
ikke uten å rive dem med seg.
- Han river alt nå - i går hoppet han det samme
feilfritt. Han er nok litt morgengretten, for han
pleier ikke være ute før langt utpå
ettermiddagen, forteller Ina.
Etter noen runder kvikner begge til, og suser
nesten feilfritt gjennom løypen. Mari har et godt
grep om Tonys bånd, og veileder ham over hindrene.
- Flink gutt, fortsett sånn, oppmuntrer hun og
klikker med tungen.
Tony bryr seg snart mer om vaske seg enn om
hopping. Ti minutter trening er mer enn nok.
Omtrent 200 driver med kaninhopping i Norge.
Aldersspennet er fra 10 til 47 år, men tenåringene
er mest aktive. Jentene er i stort flertall.
- Det er noen ytterst få gutter, men de gjør
det ofte bra. Guttene har kanskje mer
konkurranseinstinkt, sier Mari.
Kaninhopping er ingen sport å bli rik på -
snarere tvert imot. Vinnerne får pokaler, rosetter
og gavepremier.
- Hadde det vært pengepremier, ville vi satset
hardt. Jeg tør ikke holde regnskap med hvor mye
penger jeg bruker på dette, smiler Ina.
Mari tror at det går med over 10 000 kroner i året.
Skolestipendet og pengene hun tjener som avløser
forsvinner raskt. I tillegg avler og selger hun
kaniner. I en kasse i fjøset ligger fire myke små
nøster - bare noen uker gamle.
- Den perfekte hoppekanin har lange, kraftige
bakben og lang kropp. Noen avler etter den perfekte
hoppekanin, men jeg syns de ser litt rare ut. Jeg
avler heller utstillingskaniner, sier hun.
De fleste kaniner kan bli gode hoppere, men selv
de beste kan få prestasjonsangst i konkurranser.
- Det hender at de streiker totalt. Da legger de
seg ned, sparker eller springer i en annen retning,
forteller Mari.
Tony og Lotte er lei av intervju og
fotografering, og lengter tilbake til bur og mat.
Ina vil ikke la Lotte late seg for lenge:
- Kondisen hennes er på null, så hun må trenes
litt fremover!
Helle Falkenberg, Adresseavisen den
19.07.2002.